Ludvig Stoud Platou

Ludvig Stoud Platou

Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en dansk-norsk professor. Han var den første professoren i historie ved universitetet i Christiania.

Slekt

Ludvig Stoud Platou var far til embetsmannen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888) og Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891), mens dattera Louise ble mor til jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918).

Liv

Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen Budstikken, som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen.

Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (indredepartementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han statssekretær.

Platou representerte Akershus amt på Stortinget i 1824.

Kilder

(da) «Ludvig Stoud Platou», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XIX, København: J. H. Schultz, 1925, s. 241.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• (no) Digitaliserte bøker av Platou hos Nasjonalbiblioteket.

Autoritetsdata