Louis Bergh
Louis Bergh | |||
---|---|---|---|
![]() Bergh på vei fra Tórshavn for å inspisere bygdeskolene, mens skyssbåten venter. |
Louis Jacob Andreas Cantor Bergh (født 12. september 1834 i København, død 7. november 1910 i København) var en dansk overlærer, redaktør og visekonsul som hadde sitt virke på Færøyene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av fullmektig Peter Johan Georg Bergh og hustru Sara Hedeberg. Han gikk lærerseminaret i Ranum i Himmerland og underviste i Vendsyssel i noen år. Deretter tok han et universitetskurs og etablerte i 1863 en realskole i Hørsholm, som han ble bestyrer for. Han giftet seg i 1864 med Charlotte Louise Cæcilie Löchte, datter av Johannes Jacob Kjeld Löchte, som hadde vært sogneprest i Vendsyssel.[1]

Foto: Johannes Klein/Nationalmuseet
I 1867 ble Bergh overlærer ved realskolen i Tórshavn på Færøyene.[1] Bergh har blitt beskrevet som en stor og kraftig mann med en autoritær personlighet, og som ikke nølte med å straffe sine elever fysisk. Han var en sterk tilhenger av fortsatt bruk av dansk som undervisningsspråk i den færøyske skolen. Ifølge Jóannes Patursson, som var blant Berghs elever ved realskolen, var de eneste færøyske ordene Bergh noen gang tok i sin munn pínadoy («pinadø») og skerpikjøt.[2]
I Tórshavn var Bergh også lærer og forstander ved lærerseminaret fra 1870 til 1903, lønnet observator ved den meteorologiske stasjonen fra 1872, redaktør i den danskspråklige ukeavisen Dimmalætting fra 1882 til 1885, formann i lærernes yrkesorganisasjon fra 1898 til 1902 og britisk visekonsul på Færøyene fra 1893 til 1905.
Bergh tok avskjed fra lærerstillingen i Tórshavn i 1903 og flyttet tilbake til Danmark.[1]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Bergh ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1889 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1903.[1]