Louis Bergh

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Louis Bergh
Bergh på vei fra Tórshavn for å inspisere bygdeskolene, mens skyssbåten venter.

Louis Jacob Andreas Cantor Bergh (født 12. september 1834 i København, død 7. november 1910 i København) var en dansk overlærer, redaktør og visekonsul som hadde sitt virke på Færøyene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av fullmektig Peter Johan Georg Bergh og hustru Sara Hedeberg. Han gikk lærerseminaret i Ranum i Himmerland og underviste i Vendsyssel i noen år. Deretter tok han et universitetskurs og etablerte i 1863 en realskole i Hørsholm, som han ble bestyrer for. Han giftet seg i 1864 med Charlotte Louise Cæcilie Löchte, datter av Johannes Jacob Kjeld Löchte, som hadde vært sogneprest i Vendsyssel.[1]

Bergh (til høyre) tar en rast under en fjellvandring på Færøyene i 1898.
Foto: Johannes Klein/Nationalmuseet

I 1867 ble Bergh overlærer ved realskolen i Tórshavn på Færøyene.[1] Bergh har blitt beskrevet som en stor og kraftig mann med en autoritær personlighet, og som ikke nølte med å straffe sine elever fysisk. Han var en sterk tilhenger av fortsatt bruk av dansk som undervisningsspråk i den færøyske skolen. Ifølge Jóannes Patursson, som var blant Berghs elever ved realskolen, var de eneste færøyske ordene Bergh noen gang tok i sin munn pínadoy («pinadø») og skerpikjøt.[2]

I Tórshavn var Bergh også lærer og forstander ved lærerseminaret fra 1870 til 1903, lønnet observator ved den meteorologiske stasjonen fra 1872, redaktør i den danskspråklige ukeavisen Dimmalætting fra 1882 til 1885, formann i lærernes yrkesorganisasjon fra 1898 til 1902 og britisk visekonsul på Færøyene fra 1893 til 1905.

Bergh tok avskjed fra lærerstillingen i Tórshavn i 1903 og flyttet tilbake til Danmark.[1]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bergh ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1889 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1903.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Degn, Anton (1979). «Bergh, L.». Dansk biografisk leksikon. 1 (3 utg.). København: Gyldendal. s. 615. 
  2. Debes, Hans Jacob (1993). Ein kvistur spretti: keldur til Føroya søgu 1879–1906. Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 28. 
Autoritetsdata