Lothar Rendulic

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lothar Rendulic

Lothar Rendulic (født 23. november 1887 i Wiener Neustadt i Østerrike, død 18. januar 1971 i Eferding) var en østerriksk nazist, general og diplomat som deltok på tysk side under andre verdenskrig. Rendulic gikk over til en tyske hæren like etter Tysklands og Østerrikes sammenslåing i 1938. I Norge gjorde han seg gjeldende som øverstkommanderende for Wehrmacht under tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig i Norge. Han hadde også oppdrag i Finland og Jugoslavia.

Rendulic ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede samme år.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Rendulic var av kroatisk herkomst. Han var sønn av en oberst i den østerrikske-ungarske hæren, og ble i 1907 tatt opp ved Theresianische Militärakademie. I august 1910 ble han utnevnt til løytnant.

Rendulic var med i den Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Etter første verdenskrig studerte han juss ved Universität Wien, hvor han oppnådde tysk doktorgrad (dr.jur.) i faget i 1920. Han gjorde karriere i den østerrikske hær. I 1932 ble han medlem av det østerrikske nazi-partiet. Fra 1934 tjenestegjorde han i den østerrikske utenrikstjenesten som militærattaché i Frankrike og England, med stasjonering i Paris. Men hans medlemskap i det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP ble ansett som uheldig for en representant for Østerrike.

I 1938 ble Rendulic utnevnt til generalmajor, og da andre verdenskrig brøt ut tjenestegjorde han i Wehrmacht ved flere frontavsnitt, som Polen, Frankrike, Russland og Balkan. 26. juni 1944 ble han utnevnt til øverste sjef for den 20. bergarmé (20. Gebirgsarmee) i Finland og Norge etter generalløytnant Eduard Dietl. Samtidig ble han utnevnt til generaloberst. Etter at Finland trakk seg ut av krigen den 4. september 1944, ledet Rendulic den tyske tilbaketrekningen i Nord-Finland (Lappland) og Nord-Norge.

Operasjon Nordlys[rediger | rediger kilde]

Lothar Rendulic (1887–1971, til høyre) og Karl Weisenberg (1890–1952), generaler i Wehrmacht, i desember 1944.
Foto: Propagandakompanien der Wehrmacht / Deutsche Bundesarchiv

Den 4. oktober 1944 begynte den langvarige Operation Nordlicht («Operasjon Nordlys»). De tyske tropper var presset av russerne. I løpet av vinteren 1944–1945 trakk de seg tilbake til en linje på høyde ved Lyngen i Troms. Nord og øst for denne linjen ble «den brente jords taktikk» brukt. Alle mennesker nord for denne linje skulle evakueres, og alle hus brennes. De tyske styrkene prøvde å gjennomføre denne ordren blant annet med overraskelsesaksjoner. Likevel greide noen å gjemme seg i huler og gammer resten av krigen.

Den 18. desember 1944 ble Rendulic utnevnt til Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN). Det vil si øverstkommanderende for alle de tyske styrkene i Norge. Forgjengeren Nikolaus von Falkenhorst var blitt beordret tilbake til Tyskland.

Rendulic oppløste Falkenhorsts stab i Oslo og opprettet sin egen på Lillehammer. Fra Rundhaug i Troms og fra Lillehammer ledet han ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms. Han var WBN fra 18. desember 1944 til 18. januar 1945. Som WBN ble han erstattet av general Franz Böhme.

Generaloberst Lothar Rendulic forlot Norge for å bli sjef for armégruppe KurlandØstfronten, hvor han til slutt var med på sluttkampene om Praha.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Deportering og brenning av en hel landsdel, uten at det foreligger militær nødvendighet, er ifølge Haagkonvensjonen en terrorhandling mot sivile, en krigsforbrytelse, og skal straffes deretter.[1] Likevel ble Rendulic etter krigen frikjent for å ha nedbrent og rasert 1/5 av norsk område.[2] 

I 1948 han idømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser i Jugoslavia og i Finland i den såkalte gisselprosessen under Nürnbergprosessene, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og 1. februar samme år ble han løslatt fra Landsberg fengsel. Han arbeidet senere som skribent og ga blant annet ut tre bøker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata