Liste over gamle riksveier

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

1928–1965[rediger | rediger kilde]

Riksveier med nummer ble innført i Norge i 1931. I Østfold ble nummer innført i 1928. I 1965 ble et nytt nummersystem for riksveier innført. Før 1965 bruktes blant andre følgende numre:

  • 1 Oslo – Svinesund[1]
  • 3 Lillestrøm – Mysen – Halden – Holtet
  • 5 Rygge – Fredrikstad – Sarpsborg[1]
  • 6 Oslo – Ørje
  • 10 Drammen – Seljord – Skafså, Rotemo (Valle) – Langeid (Bygland), Sinnes – Byrkjedal – Ålgård – Sandnes[2]
  • 20 Sandvika – Hønefoss – Geilo – (ferge Kinsarvik – Kvanndal) – Bergen
  • 40 Oslo – Kristiansand – Stavanger[1]
  • 50 Oslo – Dombås – Trondheim – Narvik – Alta – Ifjord – Kirkenes (det var 7 ferger i 1960; 6 på strekningen Fauske – Jerkvik i Nordland og Lyngseidet – Olderdalen i Troms)
  • 60 Hønefoss – (ferge Lærdal – Gudvangen) – Kvanndal
  • 70 Oslo – Brandbu – Fagernes
  • 80 Kongsvinger – Elverum – Tynset – Ulsberg[1]
  • 90 Eidsvoll – Gjøvik – Lillehammer
  • 100 Hamar – Støa
  • 130 Tynset – Røros – Støren
  • 160 Otta – Stryn – Måløy
  • 170 Lom-Sogndal – (ferge Hella-Dragsvik) – Førde
  • 185 Dombås – Ålesund
  • 316 Skien – Steinsholt (Lardal)[3] (tilsvarer del av fylkesvei 32)
  • 340 Skare (i Odda) – Haukeligrend – Seljord – Eidanger[4] (tilsvarer riksvei 36 og del av Europavei 134)
  • 345 Gvarv – Notodden[5] (tilsvarer fylkesvei 360)
  • 350 Ormemyr – Rjukan – Åmot – Steane – Drangedal – Kragerø[6] (tilsvarer fylkesvei 364, del av fylkesvei 37 og fylkesvei 38)
  • 360 Seljord – Kristiansand[7] (tilsvarer riksvei 41)
  • 390 Egersund – Evje – Arendal
  • 400 Haukeligrend – Kristiansand
  • 500 Haugesund – Odda – Kinsarvik
  • 580 Vadheim – Førde – Stryn – (ferge Sykkulven – Magerholm) – Spjelkavik[1]
  • 620 Sunndalsøra – Molde
  • 640 Oppdal – (ferge Kvisvik-Kvalvåg) – Kristiansund
  • 650 Kvisvik – (ferge Kanestraum-Halsa) – Svorkmo
  • 710 Stjørdal – Storlien
  • 740 Grong – Foldereid – Rørvik[1]
  • 810 Svolvær – Å
  • 860 Nordkjosbotn – Tromsø
  • 870 Nordkjosbotn – Kilpisjärvi
  • 905 Alta – Enontekis
  • 930 Lakselv – Karigasniemi
  • 950 Varangerbotn – Vardø

1965–1992[rediger | rediger kilde]

Fra 1965 til 1992 bruktes europaveinummer og riksvei 1 – 19 for de viktigste veiene, og 21 – 99 for andre riksveier, og 100 – 899 for primære fylkesveier.[8][9]

  • E6 Svinesund – Oslo – Trondheim – Nordkjosbotn, fra 1983 til Kirkenes
  • E18 Stavanger – Oslo – Ørje
  • E68 Oslo – Lærdalsøyri – Gudvangen – Norheimsund – Bergen
  • E69 Dombås – Ålesund
  • E75 Storlien – Trondheim
  • E76 Haugesund – Drammen
  • E78 Kilpisjärvi – Tromsø
  • E79 Umbukta – Mo i Rana
  • 2 Kløfta – Kongsvinger – Magnor
  • 3 Kongsvinger – Ulsberg
  • 4 Lillehammer – Gjøvik – Oslo
  • 5 Florø – Gaularfjell – Kaupanger
  • 6 Nordkjosbotn – Kirkenes til 1983
  • 7 Granvin – Geilo – Hønefoss
  • 8 Larvik – Kongsberg – Geilo
  • 9 Arendal – Evje – Tonstad – Egersund
  • 12 Haukeligrend – Kristiansand
  • 13 Balestrand – Vangsnes – Voss – Dale – Gjermundshamn – Skånevik, Sauda – Jørpeland – Sandnes
  • 14 Stavanger – Skudeneshavn – Haugesund – Bergen – Førde – Volda – Ålesund
  • 15 Måløy – Otta
  • 16 Oppdal – Kristiansund
  • 17 Bodø – Sandnessjøen – Namsos – Steinkjer
  • 19 Å – Bjerkvik

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Europaguide Raben&Sjögren 1964. (men det finnes andre bøker)
  2. KNA 1948, s. 7, 24, 29a, 31 (kart).
  3. KNA 1948, s. 7, 25a (kart).
  4. KNA 1948, s. 7, 25a, 30–31 (kart).
  5. KNA 1948, s. 7 (kart).
  6. KNA 1948, s. 7, 23, 31 (kart).
  7. KNA 1948, s. 23, 31 (kart).
  8. Cappelens Bilatlas Norge 1989
  9. Historiske kart

Litteratur[rediger | rediger kilde]