Linsnyltetråd
| Linsnyltetråd | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| linsnyltetråd | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | søtvierordenen | ||
| Familie | vindelfamilien | ||
| Tribus | Cuscuteae | ||
| Slekt | snyltetrådslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | linåkre | ||
| Utbredelse: | Iran, Sentral-Asia; innført til Europa og andre områder | ||
Linsnyltetråd (Cuscuta epilinum) er en ettårig, parasittisk urt i vindelfamilien.
Den slynger seg rundt vertsplantene og har sugeorganer (haustorier) som trenger inn i dem. Planten mangler klorofyll, og stengelen er bladløs. Linsnyltetråd skiller seg fra neslesnyltetråd ved at stengelen er lite forgreinet og gulaktig. Blomstene er små, femtallige, hvite eller gulaktige og sitter i runde hoder langs stengelen. Begerflikene er spisse.
Linsnyltetråd er naturlig utbredt i Iran og Sentral-Asia. Den snylter på lin og har på grunn av lindyrking blitt spredt til Europa, Nord- og Øst-Afrika, Nord-Amerika, Argentina og Russlands fjerne østen. I Norge ble arten funnet flere ganger i Drammen og Trøndelag i perioden 1875–1900. Etter at lindyrking opphørte har linsnyltetråd forsvunnet fra Norge, Sverige og andre land.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 484. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Linsnärja». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 22. oktober 2020.
- «Cuscuta epilinum». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 22. oktober 2020.
- «Linsnyltetråd Cuscuta epilinum». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 22. oktober 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata