Libanon-krigen 2024

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Libanon-krigen 2024
Konflikt: Libanon-krigen 2024
Dato1. oktober 2024
StedLibanon
Stridende parter
HizbollahIsraels flagg Israel

Libanon-krigen 2024. 1. oktober 2024 invaderte Israel Sør-Libanon, etter å ha ligget i lavintensitetskonflikt med Hizbollah i forbindelse med krigen i Gaza siden Hamas' angrep på Israel 7. desember 2023. Israels erklærte mål var å ta ut Hizbollahs styrker og militær infrastruktur som truet sivile i Nord-Israel. Hizbollah hadde tidligere uttrykt som mål å presse Israel til å kjempe på to fronter. Det ble våpenhvile 27. november 2024.

Ett år med luftangrep[rediger | rediger kilde]

Tilhengere av Hizbollah som hører på en tale av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i Beirut den 3. november 2023.

Siden 8. oktober 2023 hadde den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen sendt droner og skutt rakettartilleri inn i Israel fra Sør-Libanon og Syria som støtte for Hamas. Israel har svart med angrep mot utskytningssteder og Hizbollah-baser.

Som en følge av de stadige angrepene fra Hizbollah var 80 000 mennesker evakuert fra det nordlige Israel og de okkuperte Golanhøydene.[1][2], mens det på libanesisk side innen årsskiftet ble rapportert om 76 000 evakuerte fra Sør-Libanon som følge av Israels motangrep.[3]

Israel gjennomførte også målrettede angrep inne i Libanon mot militsens ledelse. 8. januar 2024 ble nestkommanderende for Hizbollahs Radwanstyrke Wissam al-Tawil drept.[4]

Innen sommeren 2024 var over 560 drept i Libanon, de fleste Hizbollah-medlemmer, og nesten 200 000 fordrevet på begge sider.[5]

Etter et drøyt halvår med nesten daglige utvekslinger, gjennomførte Israel søndag 25. august sitt til da største luftangrep med omkring 100 sortier mot over 40 områder i et forkjøpsangrep mot et større ventet angrep fra Hizbollah som svar på et målrettet angrep som drepte kommandanten Fuad Shukr 30. juli 2024.[5]

Opptakt til bakkeinvasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024

Den 17. september 2024 ble omkring 3000 Hizbollahmedlemmer og sivile rammet da personsøkerne deres eksploderte. Dagen etter ble ytterligere over 450 rammet da organisasjonens walkietalkier eksploderte.[6] Dermed var store deler av leder-sjiktet satt ut av spill. Blant de skadde var nestleder Naim Qassem.

Intensiverte flyangrep[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av september ba Israel sivilbefolkningen i Sør-Libanon om å evakuere, og intensiverte luftangrepene mot Sør-Libanon og Beirut. Den 27. september 2024 ble Hizbollahs leder Hassan Nasrallah drept i et israelsk luftangrep mot Dahieh i Beirut. Flere hundre andre døde også i de israelske angrepene.[7][8]

Innen begynnelsen av oktober hadde den intensiverte luftkampanjen drept over 1400, skadet nærmere 7500 og fordrevet over én million mennesker fra sine hjem. Mennesker fra Sør-Libanon ble beordret til å flykte nord for Al-Awali-elva. Bombingen var mer intensiv enn noe selv USAs hadde gjennomført de siste tjue årene, I løpet av 24. og 25. september alene slapp Israel 2000 stridsmidler og utførte 3000 angrep.[9]

Bakkeinvasjonen starter[rediger | rediger kilde]

1. oktober 2024 gikk IDF ut med en beskrivelse av Hizbollahs plan for det de kalte «Conquer the Galilee» en plan for å ramme Nord-Israel slik Hamas hadde gjort i sør 7. oktober 2023. Det erklærte målet var å demontere Hizbollahs infrastruktur for å gjennomføre et slikt angrep, slik at de da 60 000 flyktningene kunne returnere. Infrastrukturen var bygd ut i landsbyer rundt om i Sør-Libanon i løpet av de siste tjue årene, inkludert i form av tuneller under boliger nær grensa. Gjennom det siste året hadde israelske spesialstyrker tatt seg inn i tunellene og avdekket våpendepoter. Nå var oppdraget å renske ut kapabiliteten. [10]

Våpenhvile[rediger | rediger kilde]

Den 27. november 2024 startet en våpenhvile mellom Israel og Hizbollah. Boligblokk etter boligblokk i bydelen Dahieh var da bombet sønder og sammen, ifølge NRKs reporter på stedet, Yama Wolasmal.[11] USA og Frankrike bidro i våpenhvileforhandlingene.[12]

Dagen etter starten av våpenhvilen beskyldte de to partene hverandre for brudd på våpenhvilen.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «'We need a miracle' - Israeli and Palestinian economies battered by war». BBC. 24. april 2024. Besøkt 24. april 2024. 
  2. ↑ «Israel could open second front in Lebanon, defense minister hints». Politico. 6. desember 2023. 
  3. ↑ «76.000 fordrevet av vold i grenseområdet mellom Israel og Libanon». Adresseavisen. 5. januar 2024. 
  4. ↑ «Hizbollah-kommandant drept i israelsk angrep i Sør-Libanon». Bergens Tidende. 8. januar 2024. 
  5. ↑ 5,0 5,1 «Israel and Hezbollah exchange heavy fire in major escalation». BBC. 26. august 2024. 
  6. ↑ Bredvei, Dag (19. september 2024). «New York Times: Israel produserte selv personsøkerne som eksploderte i Libanon». NRK. Besøkt 26. september 2024. 
  7. ↑ NTB (25. september 2024). «– Vil bety langt mer omfattende bombing». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 30. september 2024. 
  8. ↑ Kampevoll, Fredrik (28. september 2024). «Levde i skyggene – slik ble Hizbollah-lederen drept». NRK. Besøkt 30. september 2024. 
  9. ↑ Fox, Kara (15. oktober 2024). «Israel’s bombardment of Lebanon the ‘most intense aerial campaign’ outside Gaza in last two decades». CNN. Besøkt 4. oktober 2024. 
  10. ↑ «Exposed: Hezbollah's Plan to "Conquer the Galilee"». IDF. 1. oktober 2024. Besøkt 15. november 2024. 
  11. ↑ Børringbo, Anders (27. november 2024). «Våpenhvilen mellom Hizbollah i Libanon og Israel har trådt i kraft». NRK. Besøkt 27. november 2024. 
  12. ↑ NRK (26. november 2024). «Biden takker Macron etter våpenhvile i Midtøsten». NRK. Besøkt 27. november 2024. 
  13. ↑ «Israel har gjennomført flyangrep mot mål Sør-Libanon - Teknisk Ukeblad - Nyhetsstudio». www.tu.no (på norsk). Besøkt 28. november 2024. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Libanon-krigen_2024&oldid=568946»