Lergrovik gård
Lergrovik gård er en tidligere storgård i Molde. Gården ligger på Fannestranda (ved Fannestrandsveien) rett øst for sentrum, like ved dagens flyplass. Området lå tidligere utenfor Molde by og tilhørte landkommunen Bolsøy.[1][2] Lergrovikbekken går igjennom eiendommen.
Eiendommen idag er et komplett storgårdsanlegg fra 1870-tallet med hovedhus, driftsbygning, stabbur, tjenerbolig, gartnerbolig, kvern med mer. Lergrovik ble trolig skilt ut fra Fannebostadgården tidlig på 1600-tallet. Sammen med en rekke andre gårder langs fjorden hørte den til det store Vestnesgodset. På 16- og 1700-tallet var den eid av ulike embetsmenn inntil den fra 1763 gikk over på ulike kjøpmennshender. Skottene John og William Leslie eide gården etter tur fram til 1797. Kjøpmann i Molde, Claus Lund Stephensen overtok deretter og drev et mønsterjordbruk på gården, og anla også en parklignende hage. Amtskommunen eide gården fra 1860-70, og solgte videre til Kristiansundskjøpmann Rasmus Brochmann Hegge Parelius. Hans sønn flyttet inn, rev de gamle bygningene og bygde opp anlegget slik det stort sett står i dag. Han rustet også opp parken i engelsk landskapsstil med bl.a. sjeldne vekster og gullfiskdam. Han levde på stor fot med stort tjenerskap, stort fjøs og stor selskapelighet. Dette var i tråd med de andre storgårdseierne innover Fannestranda på samme tid.[3]
Der lå det storgårder og lystgårder med praktfulle hageanlegg på rekke og rad: Lergrovik, Lubbenes, Retiro og Moldegård. Anleggene var kjent og en turistattraksjon på slutten av 1800-tallet. Parelius jr. døde allerede i 1883, bare 34 år gammel, og enken måtte forlate gården i 1890. Fram til 1918 hadde den skiftende eiere. En periode ble det drevet tuberkulosehjem for «kondisjonerte», kalt Lergrovik sanatorium. I 1920 kom gården igjen tilbake til Pareliusfamilien. Rasmus Brochmann Parelius Krogh foretok en omfattende modernisering med blant annet tilbygg til hovedhuset inn mot tunet. Han startet også opp gartneridrift. I 1922 ble gården solgt til grosserer Karl Ludvig Hofseth, og gården har siden vært i denne familiens eie.[4]
Området var ett av alternativene til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, men valget falt på Oppdøl.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden: om mennesker og miljø i Molde og Romsdal. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050.
- ↑ Talsethagen, Gunnar (2000). Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169620.
- ↑ «Nye Molde Sjukehus. Konsekvensutredning» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2019. Besøkt 6. juli 2019.
- ↑ «Nye Molde Sjukehus. Konsekvensutredning» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2019. Besøkt 6. juli 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Valebrokk, Eva (1998). Vakre gårder. Teknologisk forl. ISBN 8251205123.
- Norske storgårder og kulturskatter. Oslo: Hjemmenes forlag. 1976. ISBN 8270061573.