Leonardo De Lorenzo
| Leonardo De Lorenzo |
|---|
Leonardo De Lorenzo (født 29. august 1875 i Viggiano, i provinsen Potenza, død 29. juli 1962 i Santa Barbara, i California) var en italiensk fløytist.
Biografi[rediger | rediger kilde]
De Lorenzo begynte å studere fløyte som åtteåring ved konservatoriet San Pietro a Majella i Napoli. Han måtte imidlertid til å avbryte studiene da han var 16 år, og emigrerte til USA for å jobbe. I 1896 kom han tilbake til Italia for å avtjene verneplikta i Alessandria i et militær-orkester under ledelse av Giovanni Moranzoni[1]. Her begynte han å komponere, og han satte ni av komposisjonene sammen til Nove sudi artistici (ni artistiske studier), som ble publisert av den tyske Julius Heinrich Zimmermann.
Etter å ha avtjent verneplikta, turnerte han i Italia, Tyskland, England og Sør-Afrika. I 1907 dro han tilbake til Napoli for å gjøre ferdig studiene sine, og reiste i 1909 videre til USA hvor han byttet på å være førstefløytist med Georges Barrère[2] i New Yorks filarmoniorkester, ledet av Gustav Mahler. Senere jobbet han også i orkestrene i Minnesota, Los Angeles og Rochester. Da han spilte i Minneapolis symfoniorkester, møtte han i 1914 det som skulle bli hans kone, pianisten Maude Peterson.
Han jobbet fra 1923 som fløytelærer hos Eastman School of Music fram til han pensjonerte seg i 1935. Som pensjonist syslet han hovedsakelig med å komponere [1], blant annet komponerte han Saltarello og Pizzica-pizzica med inspirasjon fra den tradisjonelle musikken i hjemlandet. Det didaktiske verket My Complete Story of the Flute (min komplette fløytehistorie) ble utgitt i 1951, og blir en stor suksess i det klassiske miljøet. Den 25. oktober 1953 donerte han alle dokumentene sine til universitetet i Sør-California. Nesten ni år senere dør han i sitt hjem i Santa Barbara, 86 år gammel.
Komposisjoner[rediger | rediger kilde]
- Appassionato, for fløyte, op. 5
- Giovialità, for fløyte og piano, op. 15
- Saltarello, for fløyte, op. 27
- Carnevale di Venezia, for fløyte
- Nove grandi studi
- I tre virtuosi, for tre fløyter, op. 31
- I seguaci di Pan, for fire fløyter, op. 32
- Non plus ultra, for fløyte, op. 34
- Pizzica-Pizzica, for fløyte, op. 37
- Suite mitologica, for fløyte, op. 38
- Idillio, for fløyte og piano, op. 67
- Improvviso, for fløyte og piano, op. 72
- Sinfonietta (Divertimento Flautistico), for fem fløyter, op. 75
- Trio Eccentrico, for fløyte, klarinett and fagott, op. 76
- Trio Romantico, for fløyte, obo and klarinett, op. 78
- I quattro virtuosi (Divertimento fantastico), for fløyte, obo, klarinett and fagott, op. 80
- Capriccio, for fire fløyter, op. 82
Didaktiske verk[rediger | rediger kilde]
- L'Indispensabile. A complete modern school for the flute (utgitt i 1912)
- My complete story of the flute (1951)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 (en)Biografi av Leonardo De Lorenzo Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine., besøkt den 30. mars 2014
- ↑ Robert Bigios fløytesider, besøkt 30. mars 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) Robert Bigios fløytesider - Hør De Lorenzo spille Griffes': Poem.