Laxevaags Værk
Laxevaags Værk var et jernstøperi og høvleri i Damsgårdsveien 82[1] på Tørrisneset der det også kom tørrdokk fra 1872, på Laksevåg som i dag ligger i Bergen. Firmaet ble opprettet i 1855 som et interessentskap ledet av Georg C.C.W. Prahl. Firmaet gikk konkurs i 1859, men fortsatte med nye interessenter under samme ledelse.[2]
Etter en brann på Tørrisneset i 1862 ble verket gjenreist som et stort moderne bygg på branntomten, med støperi bygd i murstein og en smie i to etasjer. Det kom også opp et trebygg som kjeleverksted i 1867, nok en smie og storhammer. Da var det rundt 150 ansatte som leverte ovner og støpegods til skips- og bygningsindustri.[3]
I 1882 ble skipsverftet Martens, Olsen & Co stiftet av ingeniørene Daniel G. Martens og Olaf M. Olsen etter kjøp av Laxevaags Værk og ti års leie av Graneverftet.[4] Sammen med Laxevaags Dok ble dette Norges største industrivirksomhet med 14-15 000 ansatte. Men fem år senere førte lavkonjunkturer til at verftet nesten ble nedlagt, og arbeidsstyrken krympet til omkring en hundredel - 150 ansatte.[5]
I 1880- og 1890-årene ble det produsert store praktovner, rundbrennere og etasjeovner, i nyrenessansestil og i emaljefarge. På begynnelsen av 1900-tallet ble Damsgaards Jernstøberi fusjonert i bedriften. I 1957 ble firmaet nedlagt.[6] I februar 1958 søkte Jonas Myhre Bergen kommune om et lån på kr 500 000 til å drifte den store støperibygningen med verksted, lager m.m. som stod igjen fra virksomheten.[7]
Etter 1920 produserte firmaet en serie praktovner med syndefallet som motiv. Firmaets modeller kan sees bl.a. på museet Gamle Bergen. En rekke kataloger som illustrerer produksjonen, er bevart.[8]
Referanser
- ↑ Verket i Damsgårdsveien 82, marcus.uib.no
- ↑ Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge, 1979, s. 82
- ↑ Heming Hagen: «Da Laksevåg ble trukket inn i Bergens pulserende liv», 27. desember 2023, sydvesten.no
- ↑ «Martens, Olsen & Co», Bergen byleksikon
- ↑ Heming Hagen: «Da Laksevåg ble trukket inn i Bergens pulserende liv», 27. desember 2023, sydvesten.no
- ↑ Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge, 1979, s. 82
- ↑ Mappe 419/1958, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ↑ Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge, s. 82