Lars Bentsen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Bentsen
Stortingsrepresentant
1877–1888 og 1895–1900
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Lars Martinius Bentsen (født 21. februar 1838Birkeland i Aust-Agder, død 17. mars 1919 i Eidsberg i Østfold) var en norsk skolebestyrer, gårdbruker og politiker (V). Han drev folkehøyskole og stort gårdsbruk i Stjørdal og var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1877–1888 og 1895–1900.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Birkeland som sønn av gårdbruker Bent Gundersen og hustru Gunhild Osmundsdatter. Han giftet seg i 1869 med Kamma Thyra Severine Fleischer, datter av kjøpmann Fredrik Ludvig Fleischer i Fredrikstad. Etter Holt seminar underviste han ved allmueskoler i Østre Aker og Fjære og ved Fredrikstad borgerskole. Han ble også utdannet reserveoffiser.[1][2][3]

I Aker kom han i berøring med den grundtvigske bevegelsen, især gjennom Olaus Arvesen og Christopher Bruun. I 1867 dro han på studiereise til København, egentlig for å forberede seg på å overta svigerfarens forretning. Bentsen ble imidlertid så sterkt grepet av grundtvigianerne at han avtalte med H.K. Foosnæs, som han møtte på Christen Kolds folkehøyskole, å opprette den første folkehøyskolen i det nordenfjelske Norge. Fra 1868 holdt de folkehøyskole på Ree og senere Østre Husby i Stjørdal. Foosnæs flyttet tilbake til Beitstad i 1872, og Bentsen drev folkehøyskolen alene frem til 1876.[1][4] I 1869 kjøpte Bentsen den hittil vanskjøttede gården Kvithammer av apoteker Hirsch.[3] Bentsen ble også en av foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet, etablerte gårdsmeieri, tok i bruk gressfrø, og var blant de første til å ta i bruk nytt utstyr, som potetopptaker.[5] Mellom 1887 og 1893 forpaktet han bort gården i Stjørdal og drev møllebruk i Vestre Moland.[1][2]

Bentsen var blant de velhavende i Stjørdal, men stod bondestanden nært.[6] Bentsen var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1872–1882, fra 1874 som medlem av formannskapet.[1][2] I sin tid i Vestre Moland var han også medlem av herredsstyret og formannskapet samt formann i skolestyret. Han var medlem av skolelovskommisjonen som gjorde forarbeidet for folkeskoleloven av 1889.[2]

Bentsen var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1877–1888 og 1895–1897, og møtte fast for statsråd Peter Holst fra februar 1898 og ut 1900.[2] Bentsen arbeidet mest med skolesaker i Stortingets kirkekomité. Han tilhørte «det rene Venstre» og støttespillerne til Johan Sverdrup. Han var blant «de tretti tyranner» som i 1880 drev frem det såkalte 9. juni-vedtaket, som endelig stadfestet statsrådenes møteplikt i Stortinget. Bentsen var kompromissløs i statsrådssaken, og ble derfor holdt utenfor riksretten i 1883. Han var også blant de seks venstremennene som stemte imot kompromisset som tillot Sverdrups regjeringsdannelse i 1884.[1]

I 1898 ble han bestyrer ved Kristiania offentlige blindeskole på Huseby, og solgte Kvithammer til Johan Reinert Vikan året etter.[3] I 1902 kjøpte han storgården Sulerud i Eidsberg, som sønnen Thorvald Bentsen drev frem til han fikk skjøte på den i 1912.[1][2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Koht, Halvdan (1923). «Bentsen, Lars Martinius». Norsk biografisk leksikon. Bd. 1: Aabel–Bjørnson (1 utg.). Oslo: Aschehoug. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 67–68. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 175–176. 
  4. Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 411–412. 
  5. Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 116, 122, 170. 
  6. Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 237. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata