Kranaus
| Kranaus |
|---|
Kranaus (gresk: Κραναός) var den andre av de mytiske kongene av Athen og etterfulgte Kekrops I. Ifølge krøniker og andre kilder fra antikken skal han ha regjert i ni eller ti år rundt 1500 f.Kr. Han skal ha vært autokton («født av jorden»), det tolkes som at han har tilhørt landets urbefolkning og ikke kommet som en fremmed eller erobrer.
Familie
[rediger | rediger kilde]Kranaus var gift med Pedias, datter av Mynes fra Lakedaimonia (Sparta), og de fikk tre døtre: Kranaë, Kranaekhme og Atthis.[1] Atthis skal ifølge mytene ha gitt navn til Attika, distriktet rundt Athen, etter at hun døde - sannsynligvis som en ung jente.[2] Etter andre tradisjoner vokste hun opp og fikk sønnen Erichtonius med Hefaistos. En kilde oppgir også at Kranaus hadde sønnen Rarus.[3]
Konge av Athen
[rediger | rediger kilde]Kranaus skal ifølge noen kilder ha regjert i ni eller ti år. Han skal ha regjert på det tidspunkt da den store oversvømmelsen knyttet til Deukalion skal ha funnet sted. I Paroskrøniken, en marmortavle med inskripsjon og kongeliste som stammer fra det 3. århundre f.Kr., er Deukalion-flommen datert til 1529/28 f.Kr., og Kranaus er angitt som konge av Athen to steder, i 1532/31 og 1529/28 f.Kr.[4] Kastor fra Rhodos, en gresk historiker fra 1. århundre f.Kr., skal ha tidfestet Kranaus' regjeringstid til 1506-1497 f.Kr.[5] Deukalion, sønn av Prometheus, skal ha overlevd flommen som et gresk motstykke til det gamle testamentets Noah. Han flyktet fra Lykorea til Athen med sine sønner Hellen og Amfiktion.[6] Han skal ha giftet seg med en av døtrene til Kranaus, men døde kort tid etter og skal ha blitt begravet i Athen.
Kranaus ble avsatt av Amfiktyon, sønn av Deukalion, som senere ble avsatt av Erikhthonius (som i denne versjonen er sønn av Hefaistos og gudinnen Athene, ikke Kranaus' datter Atthis).[7] Kranaus flyktet til Lamptrai i Attika hvor han døde og ble begravet. Hans grav kunne fortsatt sees på geografen Pausanias' tid (2. århundre e.Kr.).[8] Kranaus ble hyllet som en helt (hero) i Athen.[9]
Folket på Attika er blitt referert til som Kranaoi[10], oppkalt etter Kranaus, og athenerne som Kranaa[11] eller Kranaai.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Apollodorus, 3.14.5
- ↑ Apollodorus, 3.14.5; Pausanias, Graeciae Descriptio 1.2.6; Strabon, Geographica 9.1.18
- ↑ Hesychius of Alexandria s. v. Kranaou hyios
- ↑ «Paroskrøniken». Ashmolean. Arkivert fra originalen 25. desember 2013. Besøkt 19.09.2024.
- ↑ Harding, Phillip (2007). The Story of Athens: The Fragments of the Local Chronicles of Attika. Routledge. s. 14. ISBN 9781134304479.
- ↑ Eusebius, Chronicle 2, p. 26; Parian Chronicle, 4 - 7;
- ↑ Apollodorus, 3.14.6
- ↑ Pausanias, Graeciae Descriptio 1.31.3
- ↑ Hesychius of Alexandria s.v. Kharidai
- ↑ Aristofanes, Fuglene 123; Herodot, Histories 8.44; Suda s.v. Kranaōn; Aiskhylos, Eumenidene 993: "children of Cranaus"
- ↑ Aristofanes, Acharnians 75; Lysistrata 481; Stefan av Bysants s.v. Kranaē
- ↑ Pindar, Olympian Ode 7.82
Eksterne kilder
[rediger | rediger kilde]- Apollodorus, The Library med engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i 2 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. ISBN 0-674-99135-4. Perseus Digital Library. Gresk tekst på samme webside.
- Aristofanes, Birds. The Complete Greek Drama. vol. 2. Eugene O'Neill, Jr. New York. Random House. 1938. Perseus Digital Library.
- Aristofanes, Aristophanes Comoediae edited by F.W. Hall and W.M. Geldart, vol. 2. F.W. Hall and W.M. Geldart. Oxford. Clarendon Press, Oxford. 1907. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Herodotus, The Histories med engelsk oversettelse av A. D. Godley. Cambridge. Harvard University Press. 1920. ISBN 0-674-99133-8. Topos Text Project. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Pausanias, Description of Greece med engelsk oversettelse av by W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., in 4 Volumes. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. ISBN 0-674-99328-4. Perseus Digital Library
- Pausanias, Graeciae Descriptio. 3 vols. Leipzig, Teubner. 1903. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Pindar, Odes til engelsk ved Diane Arnson Svarlien. 1990. Perseus Digital Library.
- Pindar, The Odes of Pindar inkludert Principal Fragments og introduksjon og engelsk oversettelse ved Sir John Sandys, Litt.D., FBA. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1937. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Strabon, The Geography of Strabo redigert av H.L. Jones. Cambridge, Mass.: Harvard University Press; London: William Heinemann, Ltd. 1924. Perseus Digital Library.
- Strabon, Geographica redigert av A. Meineke. Leipzig: Teubner. 1877. Gresk tekst på Perseus Digital Library.