Knut Tjønneland
| Knut Tjønneland |
|---|
Knut Petro Tjønneland (1907–2002)[1] var ordfører i Bergen 1953–1960 og varaordfører i periodene 1950–1953, og 1960–1961 (Ap). Han er også forfatter av boken Tale for Bergen (1975) og flere andre bøker.
I en CV datert 10. februar 1962 opplyste Tjønneland at han etter artium i 1926 studerte sosialøkonomi, samtidig som han var journalist i Bergens Sosialdemokrat og Bergens Arbeiderblad. I årene 1928-34 var han protokollfører i Bergens byrett; fra 1947 disponent i Nygårds handelsforening, og ved sammenslutning til Bergen samvirkelag organisasjonssjef. I 1951 ble han ansatt i den nyopprettede stilling som forsorgssjef i Bergen. Stillingen ble inndratt i 1961 og omgjort til sosialsjef med ansvar for samordning av barnevernsnemnd, edruelighetsnemd, sosialtrygd og forsorgsvesen.[2]
Under krigen var Tjønneland medlem i Bergen forsyningsnemnd, men kom til å tilbringe flere år i tysk fangenskap. «Et liv som ikke er levd», var hans egne ord for denne tiden.[3] Han står i fangearkivet med adressen Øvre Heien 6 i Sandviken.[4] 29. januar 1943 ble han arrestert av Gestapo og satt 14 dager på Ulven, ca 3 måneder på Espeland fangeleir, 7 måneder på Grini, og deretter i Sachsenhausen frem til frigjøringen i mai 1945.[5]
Han er kjent for å ha kjøpt bydelen Fyllingsdalen i Bergen fra Fana kommune i 1955, og for å ha vært en av aktørene som gjorde byggingen av Puddefjordsbroen til en realitet.
De nye bydelene som ble lagt til Bergen på 1950-tallet, bolignød og tomtemangel var de dominerende sakene i Tjønnelands tid. Da han ble slått til ridder av St. Olav, bemerket han tørt at «før hang de røverne på korset, nå henger de kors på røverne!»[6] Tjønneland var en markant skikkelse i det politiske liv i Bergen, og bidro til Folketrygdloven som danner basis for vårt trygdevesen i dag.
I hans tid som ordfører besøkte feltmarskalk Montgomery Bergen. Tjønnelands venn Nils Langhelle var da forsvarsminister, og ville gjerne vise Montgomery hjemnbyen sin. Det ble servert middag på Bellevue restaurant, dit også Shetlands-Larsen var invitert. Larsen hadde hele brystet fullt av medaljer, deriblant en orden mye høyere enn noe Montgomery hadde mottatt. Tjønneland omtalte i radio-intervju med Bjørn Tore André Montgomerys kostelige ansiktsuttrykk da det gikk opp for ham at Larsen hadde mer enn han selv å skilte med. Året etter fikk Bergen russisk flåtebesøk,[7] og kong Haakon som var i byen, ble bedt med. Under middagen snublet kelneren og kom til å tømme saus nedover kongens rygg.[8]
Tjønneland skrev også vers om Bergens vennskapsbyer:
- Vi befester vår gamle kontrakt
- om gemyttlig, impulsrik kontakt.
- Folk fra Århus vil knapt møte sorg
- i den lystige stad Gøteborg!
- Gøteborgeren reiser til Århus
- og tar forskudd på løvsprett og vårrus.
- Så drar alle med toget og fergen
- - for å hilse på oss her i Bergen![9]
Bibliografi
- Bergen i all beskjedenhet 1959
- Tale for Bergen 1975 ISBN 82-7051-043-2
- Historien om «Havglytt» Om eldresenteret «Havglytt» i Flora kommune
- Bergen i kaleidoskop 1985 ISBN 82-514-0170-4
- Ka sa eg 1991 ISBN 82-7242-895-4
Referanser
- ↑ Geni.com: Knut Tjønneland
- ↑ Mappe 332/1962, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ↑ «Knut Tjønneland», bergen.kommune.no
- ↑ «Knut Tjønneland», fanger.no
- ↑ Mappe 1992/1956 - II, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ↑ Per Jon Odéen: «Farvel med Knut Tjønneland», Bergens Tidende 2. oktober 2002
- ↑ «En annen dans i Bergen», Bergens Tidende
- ↑ Intervju med Tjønneland om kommunale festligheter i Bergen, Nasjonalbiblioteket
- ↑ Mappe 621/1957, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv