Knut Olai Østbye
| Knut Olai Østbye |
|---|
Knut Olai Østbye (1921–2011) var en norsk offiser som hadde en rekke lederfunksjoner innen det norske landforsvar. Han kjempet mot det tyske angrepet på Norge i 1940 og ble senere med i motstandsbevegelsen.
Østby gikk befalsskolen i 1939/40 og deltok aktivt i krigshandlinger i april 1940 da Tyskland angrep Norge.[1] Under krigen ble han troppssjef, senere gruppesjef i Milorg.[1] I 1945 begynte han på svensk befalskole og året etter startet han på Krigsskolen hvor han avla eksamen i 1948.[1] Han ble kaptein i 1952 og var kompanisjef i Tysklandsbrigaden.[1] Like etter det fulgte Hærens stabsskole og tjeneste som stabsoffiser i infanteriet.[1] I 1957/58 virket han som offiser i Hærens stab og ble samtidig utnevnt til major.[1] Noen år etter det hadde han i fire år stillingen som kontorsjef ved Heimevernsstaben og gjennomgikk i denne tiden (1969–1970) NATO Defence College.[1] Han ble Oberst i 1972 og noe senere generalmajor.[1] Han var i perioden 1972–1976 sjef for Sør-Hålogaland landforsvar.[2] I 1977 ble han utnevnt til generalinspektør for Heimevernet.[1]
Østby ble tildelt Deltagermedaljen med rosett og har fått flere utenlandske utmerkelser.[1]
Han var gift med Astrid Plaaterud (f. 1921, d. 2003) og hadde tre barn, blant dem skuespilleren Marit Østbye. Han var bosatt på Lysaker i Bærum.