Knut Hamre

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Hamre

Knut Hamre (født 3. mars 1952Voss[1]) er en norsk folkemusiker på hardingfele.

Hamre er fra Granvin i Hordaland. Han har arbeidet som kulturskolelærer og som fylkesmusiker. Han har vunnet en lang rekke priser: Landskappleiken sju ganger, Myllargutprisen 1986, Edvard Grieg-prisen, Hilmar Alexandersens minnepris 1993, og Anders Kjerlands minnepris 2000. Sammen med Bjarne Herrefoss og Hallvard T. Bjørgum vant han Spellemannprisen 1998 i klassen folkemusikk for albumet Toneflaum. Han var dessuten nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen folkemusikk/gammaldans for Fargespel og til Spellemannprisen 2000 i samme klasse for Håstabøslåttar. Han vant Folkelarmprisen 2014 i klasen solo for Spelarhola (med Alexander Aga Røynstrand og Åse Teigland) og Folkelarmprisen 2019 i klassen dokumentasjon for Slåttar frå Granvin.[2] I 2017 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for den framståande innsatsen hans for norsk folkemusikk.»[3]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Nøringen 1981
  • Slik spelar Knut 1984
  • Fargespel 1992
  • Trio, sammen med Geir Botnen og Reidun Horvei, 1992
  • Toneflaum, sammen med Bjarne Herrefoss og Hallvard T. Bjørgum, 1998
  • Å, sammen med Steve Tibbetts og Mark Anderson, 1998
  • Håstabøslåttar, sammen med Åse Teigland og Frank Rolland 1999
  • Halldors ånd , sammen med Åse Teigland og Frank Rolland 2000
  • Rosa i totnen, sammen med Benedicte Maurset, Nils Økland og Sigbjørn Apeland 2004
  • Anima, sammen med Nils Økland, Philppe Perliot, Elisabeth Seithz, Benedikte Maurseth 2007
  • Eg ser deg, sammen Turid Nerdrum Spildo 2009
  • Ferd, (2012, Heilo/Grappa)
  • Slåttar frå Granvin (2018, Heilo/Grappa) 4 CD-er og bok
  • Slåttar etter Anders Bonde (2019, ta:lik)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Knut Hamre – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. februar 2017. 
  2. «Vinnere Folkelarmprisen 2019». folkelarm.no. Besøkt 24. november 2019. 
  3. «Utnemning til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 22. februar 2017. 
Autoritetsdata