Klaus Härö
| Klaus Härö |
|---|
Klaus Härö (født 31. mars 1971 i Borgå, Finland) er en svensk-finsk filmregissør og tilhører den svensk-språklige minoriteten i Finland. Han har regissert de tre spillefilmdramaene Den nya människan (2007), Den beste av mødre (2005) og Elina - Som om jag inte fanns (2002). I tillegg har han også både laget dokumentarfilmer og kortfilmer. Härö har utdanning fra Helsingfors universitet i industriell kunst. Vi ser en tydelig interesse for dramaer i hans filmer, i og med at alle fiksjonsfilmene hans går under denne kategorien. Härö formidler menneskelige, nyanserte karakterer, og han er ikke rett for å ta opp seriøse temaer om medmenneskelige forhold. Barn og unge mennesker har en avgjørende rolle både i hans dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer.
Han anser seg selv som finsk, men lager allikevel svensk-språklige filmer. Selv sier han "Jeg har ikke lyst til å definere meg som verken en finsk eller svensk filmskaper. Jeg er finsk, jeg lager gjerne film på svensk, jeg har en identitet som er finsk, noe finlandssvensk, og når jeg er i Sverige, føler jeg meg fremmed, samtidig som språket er mitt eget." Han jobber både i Sverige og Finland. Han har vunnet 18 priser og fått 4 nominasjoner. Blant dem Bergmanprisen for sin første spillefilm under Guldbagge-utdelingen i 2004, håndplukket av Ingmar Bergman selv. Klaus Härö vekket stor oppmerksomhet etter filmen Elina – som om jeg ikke fantes (2002), og blir i dag sett på som en ledende finsk filmregissør.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- 2015 Miekkailija (int. The Fencer)
- 2007 Den nya människan
- 2005 Huvudrollen (TV)
- 2005 Den beste av mødre
- 2003 Statisten (kortfilm)
- 2002 Elina – som om jeg ikke fantes
- 1999 Nattflykt (kortfilm)
- 1997 Maraton (kortfilm)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata