Kjetil Lismoen
| Kjetil Lismoen |
|---|
Kjetil Lismoen (født 1966) er en norsk redaktør, forfatter og filmkritiker, blant annet redaktør for film- og tv-bladet Rushprint[1] og for kommentarer og filmanmeldelser i Aftenposten.[2]
Lismoen var med på å starte opp filmarrangementet «Blått lerret» der han i flere år var programleder. Han har vært fast programleder for Filmsamtalen, et filmarrangement med fordypende samtaler om film som senere er blitt en podcast.[3] Han er også programskaper for og leder av podkasten Den femte statsmakt [4].
Han skrev manus til en av episodene i den politiske antologi-filmen Folk flest bor i Kina.
I 2018 ble han tildelt Olav Dalgards og Henrik Rytters kritikerpris for sitt virke som filmanmelder og redaktør, og øvrige engasjement for film og filmpolitikk.[5] Da verdens mest anerkjente filmmagasin Sight & Sound (en) kåret tidenes beste filmer i 2012, var Lismoen en av åtte representantene fra den norske filmbransjen som deltok i kåringen.[6] Han deltok også i kåringen i 2022 [7]
Høsten 2017 ga Lismoen ut dokumentarboken Blant hodejegere og nazizombier: Generasjonen som gjenreiste norsk film på Tiden Norsk Forlag. Det er en debattbok om norsk filmpolitikk og en gjenfortelling av de avgjørende årene før og etter årtusenskiftet da en ny generasjon filmskapere inntok norsk film. Senhøsten 2019 kom han med dokumentarboken Drømmepalasset som tar for seg Frogner kinos historie i tilknytning til restaureringen av bygningen.
I 2025 ga han ut sakprosa-tittelen «Å gjenskape det ufattelige. 22. juli i film og serier» (Cinerama). Her tar han for seg den audiovisuelle gjengivelsen av terroren 22. juli 2011 og dens ettervirkninger. Han ser nærmere på hva slags innsikter og bearbeidinger filmene og seriene har bidratt til. Han får hjelp av en lang rekke av de sentrale skaperne av dette unike kapittelet i norsk film — fra Erik Poppe og Sara Johnsen, til Paul Greengrass og Anders Danielsen Lie. For første gang i bokform forteller også flere av de overlevende hvordan de har opplevd å være råstoff for disse dramatiseringene.[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 2017: Blant hodejegere og nazizombier: Generasjonen som gjenreiste norsk film (sakprosa), Tiden norske forlag
- 2019: Drømmepalasset (sakprosa, Cinerama)
- 2025: Å gjenskape det ufattelige. 22. juli i film og serier (sakprosa, Cinerama)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Om Rushprint». Rushprint. Besøkt 14. januar 2016.
- ↑ «Kjetil Lismoen». Aftenposten. Besøkt 14. januar 2016.
- ↑ «Filmsamtalen: «The Plot against America» og «iHuman»». Rushprint.no. 11. mars 2020.
- ↑ Redaksjonen (3. mars 2023). «Podkast: Hvordan The Apprentice banet veien for Trump.». Rushprint. Besøkt 10. mars 2023.
- ↑ «Olav Dalgards og Henrik Rytters kritikerpris 2018 til Kjetil Lismoen». Kritikerlaget. 30. april 2019. Besøkt 22. mai 2022.
- ↑ «Sight & Sound-kåringen: de norske listene». Rushprint. 23. august 2012. Besøkt 22. mai 2022. «Her er listene til de norske filmfolkene som var med på å kåre tidenes beste filmer for det britiske filmtidsskriftet Sight & Sound. Som kjent rykket Vertigo til topps på kritikerlisten denne gangen, mens mangeårige vinner Citizen Kane falt ned til 2.plass. Tokyo Story, en gjenganger på mange lister, troner øverst på regissørenes liste (les mer om kåringen og listen over kritikernes favorittregissører, osv).»
- ↑ «Kjetil Lismoen | BFI». www.bfi.org.uk. Besøkt 10. mars 2023.
- ↑ «Filmkritiker: Breivik ble behandlet som Voldemort». Dagsavisen (på norsk). 6. april 2025. Besøkt 11. april 2025.