Kjølevæske
Kjølevæske er væske som brukes i forbrenningsmotorer for å lede varmen bort fra de varmeste områdene i motorblokken, det vil si området rundt forbrenningsrommet i sylinderen. Vanlig kjølevæske består i hovedsak av glykol, sammen med om lag 50 prosent vann og enkelte andre kjemikalier.[1] Glykolen har rollen som frostvæske, altså en væske med lavt frysepunkt som gjør at kretsen tåler frost.[2]
Funksjon
Ved antenning oppstår en høy forbrenningstemperatur i sylinderen. Varmen må ledes bort raskt, ellers overopphetes motoren, og motorblokken har derfor kjølekanaler rundt sylindrene og i toppen. Det finnes luftkjølte motorer, men væske transporterer varmen bedre enn luft. Kjølevæsken fordeler i tillegg varmen rundt i motoren, slik at temperaturen blir mest mulig lik over hele motoren; det motvirker vridning i metallet som følge av varmeforskjeller. En vannpumpe driver væsken rundt.[1]
I en væskekjølt motor inngår radiatoren i et kretsløp som avgir varme fra motoren til luften omkring. Pumpen fører kjølevæsken fra motoren til radiatoren, som har en vifte for kunstig luftsirkulasjon og økt varmeavgivelse.[3]
Marine motorer med indirekte kjøling har en lukket ferskvannskrets gjennom motoren og komponentene, og ferskvannet kalles her kjølevæske. Overskuddsvarmen veksles med sjøvannet. En termostat regulerer kjølingen etter motortemperaturen; i kaldt farvann holdes den ofte stengt for å unngå overavkjøling.[4]
Sammensetning
Sammensetningen varierer mellom produktene. Motorfabrikanten stiller krav til hvilken kjølevæske som skal brukes, og ulike typer skal ikke blandes med hverandre – det kan oppstå kjemiske reaksjoner som skader metallet inne i kjølekanalene. Ut over varmetransporten skal væsken hindre frostsprengning, forhindre korrosjon som rust og kjelstein, smøre pakninger og bevegelige deler, og ikke skumme.[1]
Vann fryser ved 0 °C, noe som skaper problemer i nordlige strøk. Løsningen er å tilsette et stoff som senker frysepunktet. Tidligere ble glyserol brukt, fordi stoffet ikke er giftig, har høy elektrisk resistivitet og stor viskositet. I dag brukes mest etylenglykol. I ren form fryser etylenglykol ved −17 °C; blandet med rent vann kan frysepunktet komme ned mot −50 °C. Etylenglykol og de fleste andre frostvæsker reduserer varmekapasiteten til vann og dermed kjølevæskens evne til å kjøle. Korrosjonshemmende stoffer tilsettes.[2] Etylenglykol koker ved 197 °C.[5] Propylenglykol brukes også som frostvæske og bremsevæske i biler.[6]
Det finnes dessuten kjølevæske som verken inneholder eller skal blandes med vann. Denne typen er lite utbredt, men brukes blant annet i motorsport, der den tåler høyere temperaturer.[1]
Giftighet
Kjølevæske er giftig.[1] Inntak av glykol gir relativt hurtig dyp søvn, undertrykkelse av åndedrettssenteret og tiltagende nyreskade. Stoffet tas også hurtig opp gjennom huden, og skade kan oppstå etter eksponering av store hudflater.[5]
Giftinformasjonen oppgir i behandlingsanbefalingen fra 2023 at 5–10 ml kan gi moderat til alvorlig forgiftning hos barn (omtrent 0,5 ml/kg), og at om lag 30 ml kan gi det samme hos voksne. Alvorlige symptomer inntrer først etter en latenstid på 4–12 timer. Etylenglykol brytes ned til glykolaldehyd, glykolsyre, glyoksylsyre og oksalsyre. Glykolsyren er hovedårsaken til metabolsk acidoseen, mens oksalsyren reagerer raskt med kalsium og felles ut som kalsiumoksalatkrystaller, som er cytotoksiske når de akkumuleres inne i cellene. Hyppigst ses nyreskade, i alvorlige tilfeller akutt nyresvikt; varig nyresvikt er sjelden. Propylenglykol regnes som lite toksisk.[7]
Etter produktforskriften § 2-29 skal frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, tilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes. Bestemmelsen kom inn i forskriften i 2011.[8]
Kontroll og avfall
Kjølevæskelekkasje er et eget grunnlag for mangelmerknad ved periodisk kontroll av kjøretøy, under kontrollpunkt 8.3.1 Væskelekkasjer. Enhver stor væskelekkasje utenom vann som trolig vil skade miljøet eller være en sikkerhetsrisiko for andre trafikanter, bedømmes med karakter 2 dersom det drypper på bakken under kontrollen, og kjøretøyet kan da ikke godkjennes. Renner det kontinuerlig, eller er det brannfare, gis karakter 3, som innebærer umiddelbart bruksforbud.[9]
Brukt kjølevæske skal samles opp og leveres på godkjent mottak, ikke tømmes i naturen.[1] Kravene til miljøsanering av kasserte kjøretøy omfatter tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske og alle andre væsker, og behandlingsanlegget skal ha passende lagertanker til særskilt oppbevaring av dem.[10] I den europeiske avfallslisten er frostvæske som inneholder farlige stoffer ført opp som farlig avfall under koden 16 01 14.[11]
Andre bruksområder
Frostvæske hører ikke bare hjemme i forbrenningsmotorer. Kravet om at væsken ikke skal fryse, gjelder også kjølesystemer, varmepumper og andre anlegg der væske skal kjøle ned eller transportere varme.[2] Kjøretøy med elektrisk fremdrift eller hybriddrift har kjølesystem for fremdriftsbatteriet, og synlig lekkasje på dette systemet er et eget grunnlag for mangelmerknad ved periodisk kontroll.[9]
Frostvæske finnes dessuten naturlig. Enkelte dyr, planter, sopp og bakterier produserer proteiner som binder seg til overflaten på små iskrystaller og hindrer videre krystallisering til større krystaller som kan penetrere og ødelegge celler. Blodet hos enkelte typer torsk inneholder glykoproteiner som gjør at fisken overlever i svært kaldt vann.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Karl Alfred Wikse (26. november 2024). «kjølevæske». Store norske leksikon. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Lars Egil Helseth (28. desember 2024). «frostvæske». Store norske leksikon. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ «radiator». Store norske leksikon. 21. november 2025. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ «marint kjølesystem». Store norske leksikon. 8. juli 2024. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ 5,0 5,1 «glykol». Store norske leksikon. 26. november 2024. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ «propylenglykol». Store norske leksikon. 22. februar 2025. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ «Etylenglykol – behandlingsanbefaling ved forgiftning». Giftinformasjonen / Helsebiblioteket. sist revidert 2023. Besøkt 5. august 2026. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ↑ «Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2-29». Lovdata. 17. november 2011. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ 9,0 9,1 «Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy, versjon 4.1» (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 4, vedlegg 1». Lovdata. Besøkt 5. august 2026.
- ↑ «Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall, vedlegg 1». Lovdata. Besøkt 5. august 2026.