Kirsten Brunvoll
| Kirsten Brunvoll |
|---|
Kirsten Olava Brunvoll, opprinnelig Kirsten Olava Sørsdal, (født 24. desember 1895, død 5. april 1976)[1] var en norsk dramatiker, forfatter og motstandskvinne under andre verdenskrig.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hennes foreldre var Jørgen og Anne Sørsdal, fra Lier i Buskerud. Hun var gift med Jonas Brunvoll og mor til Gunnar Brunvoll og Jonas Brunvoll.[2]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Da de tyske okkupasjonsstyrkene hadde tatt makten i Norge klarte Kirsten og Jonas Brunvolls sønn Gunnar å flykte fra landet. Frem til 1944 arbeidet han ved Den norske legasjonens flyktningekontor i Stockholm. Deretter klarte han å komme seg til Canada og utdannet seg til krigsflyger i den norske treningsleiren Little Norway.
Den første arrestasjonen[rediger | rediger kilde]
Kirsten Brunvoll, mannen Jonas og sønnen Jonas ble arrestert den 28. oktober 1941 av norsk politi, mens 17 år gamle Gunnar kom seg unna.[3] Den andre sønnen og Kirstens ektemann ble begge deportert og satt i konsentrasjonsleir til de ble frigitt våren 1945.
Kirsten Brunvoll satt i kvinnefengselet i Åkebergveien en tid, med brevforbud, besøksforbud og forbud mot å søke juridisk bistand.
Deportasjonen til tyske konsentrasjonsleire[rediger | rediger kilde]
Hun ble arrestert på nytt og internert på Grini, og deretter deportert til Hamburg 16. februar 1943 med skipet «Lappland».[4] Lisa Segal og hennes mor Fanny var på samme båt. I Hamburg ble de plassert i Hüttenfengselet. Mens de var der, ble Hamburg bombet av allierte fly flere ganger. Fra fengselet i Hamburg ble Brunvoll sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, og senere videre til Majdanek-leiren ved Lublin. Mot slutten av krigen ble hun evakuertt fra Majdanek til Auschwitz og tilbake til Ravensbrück. Fra Ravensbrück ble hun hentet av Bernadottes hvite busser.[4][5]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Kirsten Brunvoll skildret opplevelsene i de tyske konsentrasjonsleirene i boken Veien til Auschwitz, som kom ut første gang i 1947. Hun var en av tre norske kvinner i Majdanek.[6] Under Auschwitzrettssakene i Warszawa vitnet hun sammen med Kai Feinberg.[7]
Etter krigen fortsatt hun sitt virke som dramatiker og forfatter.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Dramatikk[rediger | rediger kilde]
- 1932: Brunvoll, Kirsten: Forviklinger : lystspill i to akter, Aschehoug forlag[8]
- 1934: Brunvoll, Kirsten Tre ulykkelige : skuespill i 2 akter, Aschehoug forlag[9]
- 1936: Brunvoll, Kirsten: Kamerater : seks sketcher for Framlagene og andre barnelag, Tiden Norsk Forlag/Arbeiderteatret[10]
- 1938: Brunvoll, Kirsten: Har De sett min sønn : skuespill i 3 akter, Tiden Norsk Forlag[11]
- 1938: Brunvoll, Kirsten: Sjømenn går ombord : lystspill i 6 avd, Aschehoug forlag[12]
- 1939: Brunvoll, Kirsten: Enebarn : skuespill i 2 akter, Aschehoug forlag[13]
- 1948: Brunvoll, Kirsten: Det spøker : lystspill i 1 akt, Aschehoug forlag[14]
- 1948: Brunvoll, Kirsten: På venteværelset : komedie i 2 akter, Aschehoug forlag[15]
Om opplevelsene under krigen[rediger | rediger kilde]
- 1945: Brunvoll, Kirsten: Helvedet Auschwitz, forord i den norske oversettelsen av Tyve måneder i Auschwitz av polske Pelagia Lewinska[16]
- 1947: Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Oslo: Aschehoug,. 2. opplag 1993 ISBN 8203172369[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dåp Kirsten Olava, digitalarkivet, lest 28. november 2015.
- ↑ «Gunnar Brunvoll – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. november 2015.
- ↑ Brunvoll s. 13
- ↑ 4,0 4,1 Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
- ↑ Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Oslo: Aschehoug, 1947.
- ↑ Dagbladet, 21. april 2012, s. 25.
- ↑ «Forfatterprofil: Kirsten Brunvoll (Arkivert kopi)». Aschehoug forlag. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 28. november 2015. «Kirsten Brunvoll (1895-1976) var en av de få som overlevde fangenskap i tyske konsentrasjonsleire. Etter frigjøringen i 1945 vendte hun tilbake til Norge, der hun ble gjenforent med sin familie. Hun var i påfølgende år aktiv i arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen, og hun arbeidet som varamann på Stortinget (1946-1953). Under Auschwitz-prosessen i Warszawa (1947) var hun til stede som vitne og representant fra Norge sammen med Kai Feinberg.»
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1932). Forviklinger. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1934). Tre ulykkelige. Oslo: Tiden.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1935). Kamerater. Oslo: Tiden.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1938). Har De sett min sønn. Oslo: Tiden.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1938). Sjømenn går ombord. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1939). Enebarn. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1948). Det spøker. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1948). På venteværelset. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Lewinska, Pelagia (1945). Tyve måneder i Auschwitz. Bladkompaniet.
- ↑ Brunvoll, Kirsten (1947). Veien til Auschwitz. Aschehoug.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata