Kepaløk

Kepaløk
En hel og en oppkutta matløk
Nomenklatur
Allium cepa L., 1753
Populærnavn
løk, vanlig løk, matløk, kepaløk
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		enfrøbladete planter
Orden		aspargesordenen
Familie		påskeliljefamilien
Underfamilie		Allioideae
Slekt		løkslekta
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Sentral-Asia

Grønnsaker må etter innhøstning oppbevares riktig for at de skal holde seg. Løk bør oppevares mørkt og tørt. Bildet til venstre viser rødløk som er lagret lyst og hvor løken har begynt å spire.

Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i påskeliljefamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Vårløk kan være denne arten, men kan også være pipeløk eller andre løkarter. Hvitløk er ikke samme art som vanlig løk.

Opprinnelse og utbredelse

Vanlig løk har sin opprinnelse i Sentral-Asia hvor planten går i dvale (i form av løkdanning) etter en tid med tørke og varme. Løken kan også overleve kuldeperioder og starter å gro når det blir fuktig og passe varmt. I dag fins ikke lenger Allium cepa som viltvoksende plante noe sted i verden, men nære slektninger fins fortsatt i Sentral Asia.

Dyrkingen av vanlig løk har lange tradisjoner. Kineserne dyrket planten allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til videre til Amerika. I dag er løk en global vekst som fins på alle kontinenter og er en viktig matvekst.

Anvendelsesområder

Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging. Den brukes rå eller stekt, og er særlig populær i krydderrike middagsretter (som i indisk curry) eller i saltatretter (som gresk salat). Løk inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Den inneholder dessuten cystein, som i seg selv inneholder svovel-innholdende aminosyre og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena.

Ulike sorter

Det fins mange ulike sorter av løk. Dette er varianter som vi mennesker gjennom årene har avlet fram. Sortene kan ha gult, hvitt eller lillaaktig farge på løkskjellene. Løkformen kan være rund, høyoval eller flatoval, og størrelsen kan variere mye. Sjalottløk er en variant av vanlig løk men denne formeres vegetativt (en løk setter flere sideløker). Smak og styrke kan også variere. Milde varianter anvendes ofte i salater. Tradisjonell planteforedling skjer gjennom kryssing og utvalg av de planter som har de beste egenskapene i forhold til våre ønskemål.

Genmodifisering

Ved å bruke en genteknologi som kalles RNAi, har forskere ved Crop & Food Research i New Zealand kunnet endre egenskapene til løken gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen. Slike genmodifiserte planter er ikke tillatt brukt i Norge og mange andre land i verden.

Kjemi og regelverk

Løk kan akkumulere tungmetaller som kadmium og bly, særlig når de dyrkes i forurenset jord. Den europeiske union (EU) regulerer forekomsten av slike kontaminanter i mat. Flere studier som overvåker løkavlinger har rapportert konsentrasjoner av kadmium eller bly som overskrider gjeldende grenseverdier. Mattilsynet har også pekt på kjemiske farer ved import av friske og tørkede vegetabiler, inkludert risiko for tungmetaller i løk. I Norge har Stortinget signalisert at innføringen av EUs nye grenseverdier bør utsettes, ettersom norske løk – særlig fra Innlandet – kan inneholde forhøyede nivåer av kadmium på grunn av lokale jordforhold.

Eksterne lenker

• (en) category:Onions – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata