Karl Löwith
| Karl Löwith |
|---|
Karl Löwith (født 9. januar 1897 i München, død 26. mai 1973 i Heidelberg) var en tysk filosof. Han arbeidet særlig med historiefilosofi.
Liv[rediger | rediger kilde]
Löwith var sønn av kunstmaleren Wilhelm Löwith og Margarete Hauser. Han deltok som frivillig i første verdenskrig og kom i italiensk krigsfangenskap. I 1917 ble han løslatt og begynte å studere i hjembyen München. I 1919 dro han til Universitetet i Freiburg, hvor han studerte under Edmund Husserl, Martin Heidegger og Hans Spemann. I 1922 dro han tilbake til München og fikk doktorgraden under fenomenologen Moritz Geiger med en avhandling om Friedrich Nietzsche. I 1924 fulgte han Heidegger til Universitetet i Marburg og habiliterte seg der i 1928. Inntil 1934 var han privatdosent i Marburg.
Ved nazistenes maktovertakelse i 1933 ble Löwith rammet av lære- og publiseringsforbud på grunn av sine jødiske aner. Han måtte emigrere og reiste først til Italia, deretter (fra 1936 til 1941) var han professor ved Tohoku-universitetet i Sendai i Japan. I 1941 dro han videre til USA og ble ansatt ved Hartford-seminaret i Connecticut. I denne perioden skrev han sine mest kjente skrifter Von Hegel zu Nietzsche («Fra Hegel til Nietzsche») og Meaning in History («Mening i historien»). Fra 1949 til 1952 var han ved New School for Social Research i New York.
I 1952 flyttet han tilbake til Tyskland og til en stilling som professor ved Universitetet i Heidelberg, hvor han ble værende til han gikk av i 1964.
Filosofi[rediger | rediger kilde]
Löwith regnes som elev av Heidegger, selv om han distanserte seg fra ham etter nazistenes maktovertakelse. Et av hovedemnene hans var sekularisering av kristen filosofi og forventningen om frelsen gjennom historiefilosofien og eksistensialismen.
Referanser[rediger | rediger kilde]