Karl II
| Karl XIII (offisiell tittel) Karl II (tittel i norsk kongerekke) Konge av Sverige og Norge | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Carl Fredric von Breda | |||
| Født | 7. oktober 1748 Stockholms slott | ||
| Død | 5. februar 1818 (69 år) Stockholms slott | ||
| Ektefelle | Hedvig Elisabeth | ||
| Barn | Karl Adolf, hertug av Värmland (1798—1798) | ||
| Regjeringstid | Sverige: 1809 – 5. februar 1818 Norge: 4. november 1814 – 5. februar 1818 | ||
| Forgjenger | Sverige: Gustav IV Adolf Norge: Christian Frederik | ||
| Etterfølger | Karl III Johan | ||
| Valgspråk | "Folkets väl min högsta lag" Med Guds hjälp | ||
Karl II (født 26. septemberjul./ 7. oktober 1748greg., død 5. februar 1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han ble den første kongen over Norge og Sverige etter at unionen trådte i kraft.
Han overtok den svenske tronen etter nevøen Gustav IV Adolf som var blitt arrestert i mars 1809 og avsatt av Riksdagen senere samme år.[1]
Familie[rediger | rediger kilde]
Malt av: Alexander Roslin
Karl II var sønn av kong Adolf Fredrik av Sverige og Louise Ulrike av Preussen og bror av Gustav III, Fredrik Adolf og Sofia Albertina.[2][3]
Etter at Gustav var blitt konge støttet Karl brorens statskupp i 1772 og ble belønnet med tittelen hertug av Södermanland.
7. juli 1774 giftet han seg med sin kusine Hedvig Elisabeth. Ekteskapet kom i stand etter påtrykk fra broren Gustav som på dette tidspunkt ikke hadde fått noen barn og det var nødvendig å sikre arven til tronen.[2]I 1778 fikk imidlertid Gustav sønnen Gustav Adolf.
Karl og Hedvig Elisabeth fikk etter mer enn 20 års ekteskap sønnen Karl Adolf i 1798. Han fikk tittelen hertug av Värmland, men gutten levde bare noen dager.
Drapet på Gustav III[rediger | rediger kilde]
Under den russisk-svenske krigen i 1788–1790 tjente Karl som admiral. Han hadde kontakter med ledende menn innen opposisjonen, men det er fremdeles ikke klarlagt om han kjente til eller støttet planene om å myrde broren Gustav III i 1792.[2] Karl overtok som formynder for den mindreårige tronfølgeren Gustav IV Adolf men trakk seg tilbake da Gustaf Adolf ble myndig. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt overtok han som konge i 1809.
Mangel på tronfølger[rediger | rediger kilde]
Ettersom kongeparet ikke hadde noen barn, bestemte Riksdagen at de skulle adoptere en sønn. De adopterte derfor Christian August av Holstein-Sonderburg-Augustenburg og ved hans død i 1810 den franske feltmarskalken Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte kongen som Karl III Johan.
På grunn av Karls dårlige helse tok Karl Johan over store deler av kongens plikter fra han kom til Sverige. Kongen var redusert og nesten senil dement etter et slagtilfelle noen år tidligere.[2]
Stamtavle[rediger | rediger kilde]
| Karl II – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Karl II | Far: Adolf Fredrik av Sverige |
Farfar: Christian August av Holstein-Gottorp |
Farfars far: Christian Albrecth av Holstein-Gottorp |
| Farfars mor: Frederika Amalia av Danmark | |||
| Farmor: Albertina Frederika av Baden-Durlach |
Farmors far: Fredrik VII av Baden-Durlach | ||
| Farmors mor: Augusta Maria av Holstein-Gottorp | |||
| Mor: Louise Ulrike av Preussen |
Morfar: Fredrik Wilhelm I av Preussen |
Morfars far: Fredrik I av Preussen | |
| Morfars mor: Sophie Charlotte av Hannover | |||
| Mormor: Sophie Dorothea av Hannover |
Mormors far: Georg I av Storbritannia | ||
| Mormors mor: Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg | |||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Magnus A. Mardal: Gustav 4 Adolf fra Store norske leksikon
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Lars Roar Langslet: Karl 2 fra Norsk biografisk leksikon
- ↑ Adolf Fredrik av Sverige i Nordisk familjebok
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Isaksen, Trond Norén. «Kong Carl XIII – den første unionskongen», Historie 3/2012, s. 14–38.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Om Karl 2, fra Norsk biografisk leksikon
- «Carl XIII 1814-1818», fra «Myntherrer» hos dokpro, Universitetet i Oslo