Karl Høie
| Karl Høie |
|---|
Foto: Jan-Tore Egge
Foto: Kjetil Ree
Foto: Mahlum
Foto: Jan-Tore Egge
Karl Henrik Høie (født 17. mars 1868, død 8. januar 1939) var en norsk murmester og arkitekt.
Høie etablerte egen praksis i Kristiania i 1894 og tegnet mange leiegårder under byggeboomen på 1890-tallet, ikke minst på østkanten. De er gjerne holdt i tidens nyrenessanse/nybarokk med blanding av pussede og upussede flater. Noen gårder har et drag av jugendstil. Nærmere århundreskiftet tegnet Høie også noe mer luksuriøse leiegårder på vestkanten.
Etter krakket i 1899 tegnet Høie en rekke villaer og leiegårdsvillaer på vestkanten, det være seg i mur eller tre. Etter ca. 1910 var de fleste av tre.
I tillegg til arkitektvirket var Høie underoffiser i Ingeniørvåpenet. Han ble uteksaminert fra ingeniørvåpenets skole i 1891 og var sersjant fra 1893 til han fratrådte i 1900. Han var dessuten medlem av flere kommunale utvalg.[1]
Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]
(Alle i det nåværende Oslo)
- Bygård i Fredensborgveien 17 (1894)
- Bygård i Markveien 38 (1894)
- Bygård i Wilses gate 10 (1894)
- Bygårder i Sverdrups gate 14 og 16 (1896)
- Bygård i Bernt Ankers gate 2 (1896)
- Bygård i Briskebyveien 26 1897)
- Bygård i Conradis gate 8 (1897)
- Bygård i Ebbells gate 2 og 4 (1897)[2]
- Bygårder i Elisenbergveien 9 og 11 (1897)[3]
- Bygård i Tostrups gate 24 (1898)[3]
- Bygård i Sverdrups gate 22 (1898; i 1995 fornyet etter økologiske prinsipper for OBOS ved GASA AS)[4][5]
- Misjonshotellet Augustin i Tollbugata 24 (1898–1900)[6][7]
- Bygård i Camilla Colletts vei 9 (1899)[8][9]
- Hjortlandgården, Markveien 59 (1899)
- Bygård i Hagegata 39 (1899)
- Bygård i Kjølberggata 24 (1899)
- Dobbeltvilla i Lyder Sagens gate 22 (1901; her holdt Bjørknes Privatskole til en periode)
- Villaleiegård i Kirkeveien 7 (1902)
- Villa i Eckersbergs gate 16 (1902, ominnredet til tomannsbolig 1980)
- Villaer i Nordraaks gate 24 og 26 (1902)
- Villaer i Nordraaks gate 12 og 14 (1903)
- Villa i Thomas Heftyes gate 14 (1903)
- Villa i Thomas Heftyes gate 22 (1904)
- Villaer Gyldenløves gate 44 (1903), 46 (1904), 48 (1905) og 51 (1907)
- Villaer Madserud allé 2, 4, 6 og 24 (1910)
- Våningshus og uthus på Munkerud gård (1911)
- Villa i Aschehougs vei 6 (1914)
- Tilbygg til det første Folkets hus, Youngs gate 13 (1914, revet 1954)[10]
- Villa i Brannfjellveien 110 (1916)
- Villa i Starveien 4 (1922)
- Villa i Holmenkollveien 120 (1924)
- Kombinert bolig- og forretningseiendom i Etterstadgata 9 oppført for Oslo Samvirkelag (1926)[11][12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Historier.no
- ↑ Ebbells gate i Oslo byleksikon
- ↑ 3,0 3,1 Kirsten Heiberg, red. (1998). Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.
- ↑ Ole Daniel Bruun (2008). «1230: Sverdrups gate 22». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 262. ISBN 978-82-573-1945-8.
- ↑ Sverdrups gate i Oslo byleksikon
- ↑ Se også Program for åpne hus, september 2014 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine., s. 7. Jf. Hoteller i Oslo byleksikon.
- ↑ (no) «Tollbugata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Ole Daniel Bruun (2008). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 978-82-573-1945-8.
- ↑ Høie var registrert bosatt på denne adressen i folketellingen i 1900.
- ↑ Arkitekturhistorie.no
- ↑ Ole Daniel Bruun (1999). «827: Etterstadgata 9». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 175. ISBN 82-573-0948-6.
- ↑ (no) «Etterstadgata 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Geir Tandberg Steigan: Karl Henrik Høie (1868–1939) (Arkitekturhistorie.no, kilde til verksliste med mindre annet er nevnt)
- Karl Henrik Høie på Historier.no