Kall barnet ved dets rette navn
Kall barnet ved dets rette navn eller hvem nevner barnet ved dets rette navn er et idiom som benyttes for å beskrive at man kaller noe «som det er», altså, gå rett på sak og nevne noe ved dets rette navn, uten forskjønnende ord eller forblommede uttrykk. Altså, er det i motsatt betydning av å ’gå rundt grøten’ – det vil si, være frittalende om det, sannferdig, ærlig og direkte – til og med å være brysk eller uhøflig, også selv om motivet anses som vulgært, uhøflig eller ubehageligt.[1]
Dette uttrykket har eksistert på tysk siden 1600-tallet og ble kjent gjennom Goethes drama Faust.
Ja, hva det vil si å gjenkjenne!
Hvem kan kalle barnet ved dets riktige navn?
De få som kjente det igjen
De som var dumme nok til ikke å beholde sitt fulle hjerte,
Avslørte følelsene og synet deres for mobben,
De har alltid blitt korsfestet og brent.
Et tilsvarende norsk uttrykk er kalle en spade for en spade.