Julie Monrad Jacobsen
| Julie Monrad Jacobsen |
|---|
Julie Monrad Jacobsen (1873–1962) var en norsk lærer, kjent som pioner i spesialpedagogikken i Norge.
Jacobsen begynte å jobbe i Kristiania (Oslo) folkeskole i 1899, og var blant annet ved Ullevålsveien skole. I hele perioden fram til 1933 arbeida hun i det som i datidens språkbruk het «særskolen» eller «hjelpeskolen», altså med elever som ikke passa inn i den vanlige skolen.[1]
Hun arbeida også politisk for denne saka, og satt i Kristiania bystyre for Høyre.[2] Hun var formann i Oslo Lærerinnelag i seks år, og satt i Oslo Skoleråd. På nordisk nivå var hun initiativtager til Nordisk Særskoleforbund, stifta i 1920. Her var hun formann i fem år, mens hun også var formann i Norsk Særskoleforbund fram til 1946.[3]
Spesialpedagogikk var ikke noe formelt fagfelt i Norge på denne tida, men Jacobsen drev igjennom Nordisk Særskoleforbund omfattende opplæringsvirksomhet i distrikts-Norge i mellomkrigsåra. Hun sørga også for å samle inn data om hvordan det gikk med «svakt begavet ungdom» i forskjellige yrker, for å kunne rette undervisninga mot de mest hensiktsmessige ferdighetene for denne gruppa. Jacobsens data danna grunnlaget for en rapport som ble publisert av Det Statistiske Centralbyrå i 1926.[3]
Da Jacobsen slutta i arbeidslivet i 1938 blei hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for arbeidet sitt.[3]
Referanser
- ↑ «Julie Monrad Jacobsen død». Arbeiderbladet. 29. desember 1962. Besøkt 19. mars 2025.
- ↑ «Höires Kandidater ved Valget». Morgenbladet. 28. november 1916. Besøkt 19. mars 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Klykken, Mari Kløvstad (1962). «Julie Monrad Jacobsen – en forkjemper i hjelpeskolen». Norges lærerinneforbund 1912-1962. s. 48-51.