Jon Fredrik Baksaas
| Jon Fredrik Baksaas |
|---|
Jon Fredrik Baksaas (født 21. november 1954 i Skien) er en norsk siviløkonom og tidligere konsernsjef i Telenor.
Han er født og oppvokst på gård i Skien[1] og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) (1979) i Bergen og ved IMB i Lausanne i Sveits. Hans første jobb under studiene var som ufaglært ved Gruve 3 på Svalbard, i 1977. Etter studiene begynte han i Det Norske Veritas (DNV), hvor han inntil 1985 hadde flere lederfunksjoner. Han arbeidet blant annet i tre år for DNV i Asia. I perioden 1985-1988 hadde han ledende stillinger i Stolt Nielsen Seaway AS og i 1988–1989 finansdirektør i Aker AS. Han ble deretter finansdirektør i TBK AS til han i 1994 begynte i Telenor. Baksaas hadde flere lederstillinget i Telenor, blant annet finansdirektør (CFO), før han i 2002 ble konsernsjef i Telenor etter Tormod Hermansen fram til august 2015.
Jon Fredrik Baksaas er også styremedlem i DNV og har også hatt flere andre verv i næringslivet. Baksaas var styremedlem i den globale mobilorganisasjonen GSM Association 2008-2016 og styreleder i tiden 2014-2016.
Under Baksaas' ledelse vokste Telenor sterkt til et globalt teleselskap med virksomhet i tolv land. Under Baksaas' sju år som konsernsjef gikk Telenor fra 49 til 98 milliarder kroner i omsetning, og fra - 320 millioner til + 13,3 milliarder kroner i resultat.[2] Selskapet søkte først og fremst majoritetseiendel i mobilselskaper med fokusering på Europa og Asia, og gjorde dette mulig ved å selge eierposisjoner i Tyskland, Hellas og Irland. I en periode med harde lisenskamper om 3G-frekvenser i Europa, valgte Telenor under Hermansens og Baksaas' ledelse å satse på mobilmarkedene i Øst-Europa og Asia i stedet.[3] Baksaas var en hovedarkitekt bak Telenor introduksjon i India, gjennom oppkjøp av flertallsposisjonen i selskapet Unitech Wireless.
Som Telenor-sjef ble han i desember 2006 kritisert av fredsprisvinneren Muhammad Yunus som anklaget Telenor blant annet for å bryte avtaler og ta ut for høy overskudd fra sin investering i mobiltelefonselskapet Grameen Phone i Yunus' hjemland Bangladesh. Telenor tilbakeviste påstandene, og gjenopprettet et bedre forhold til Yunus etter få år.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010. ISBN 978-82-997368-5-5.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata