Johanne Feilberg
| Johanne Feilberg |
|---|
Johanne Cathrine Feilberg (født Hwallmann, 1864–1951) var en norsk lege. Hun var den andre kvinna som ble uteksaminert som lege i Norge.[1]
Johanne Hwallmann ble født i Bergen som datter av telegrafinspektør Carl Johan Hwalmann (1827–1895) og Edvardine Magdalene Margrethe Daae (1837–1917). Hun gifta seg i 1896 med legekollega Sverre Feilberg (1870–1898).[2]
Hun tok examen artium ved Bergens katedralskole i 1889 og blei cand.med. i 1895, med den særdeles sterke hovedkarakteren 19,24. Hun starta så medisinsk praksis i Bergen i 1896 sammen med ektemannen, og hadde i denne perioden også studieopphold i Berlin. Etter ektemannens død i 1898 bosatte Johanne Feilberg seg i Kristiania (Oslo), der hun fra 1899 dreiv egen praksis.[3][4]
Johanne Feilberg var spesielt opptatt av kvinne- og barnesykdommer,[1] og var lege ved Den kvinnelige industriskole fra 1913 til 1935. Fra 1917 til 1939 var hun også lege ved Kong Carl Johans tilsynshjem, en stiftelse for fattige kvinner.[3]
Hun hadde flere offentlige tillitsverv, og var innvalgt for Høyre i Kristiania bystyre 1905–1907.[3][4][5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Paul André Sommerfeldt (8. mars 2021). «Tre pionérer som banet veien for kvinnelige leger». Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Kobro, I. (1908). «Feilberg, Johanne Cathrine f. Hwallmann». Norges læger. Kristiania: Centraltrykkeriet. s. 298.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Holck, Per: «(no) Johanne Feilberg» i Norsk biografisk leksikon.. Lest 23. februar 2025.
- ↑ 4,0 4,1 «60 aar: Doktor Johanne Feilberg». Aftenposten, 3. juli 1924.
- ↑ Høires Liste. Norsk Kundgjørelsestidende. Oslo. 28. november 1904.