Johann Hermann Schrader
.jpg)
| Johann Hermann Schrader |
|---|
Johann Hermann Schrader (1684-1737) var en tysk-dansk luthersk prest og salmedikter.
Liv og virke
Johann Hermann Schrader ble født den 9. januar 1684 i Hamburg. Hans far var låsesmed, og døde kort tid etter sønnens fødsel. Schrader gikk på Gymnasium og Johanneum i Hamburg, og studerte deretter teologi ved Universitetet i Rostock.
I 1709 ble han privatlærer i København, og i 1713 ble han kammerherre for den danske kronprinsesse Charlotte Amalie. I 1722 ble Schrader utnevnt til hovedpastor i Oldesloe, og i 1728 ble han prost og hovedpastor i Tønder/Tondern. Schrader var en tilhenger av pietismen og deltok aktivt i synoder. I 1735 ble han utnevnt til konstistorialråd og medlem av høykonsistoriet på Gottorf slott.
Han var på mest produktive mens han var i Tønder i Sønderjylland i det danskregjerte hertugdømmet Slesvig, et område som på hans tid brukte tysk som kirkespråk. Schrader gav ut salmesamlingen Vollständiges Gesangbuch i 1731, og fikk i oppdrag å utarbeide en offisiell salmebok. Han døde imidlertid før denne ble ferdig. Han satte sammen den såkalte Tønderske Psalmebog, i vilken biskopen i Ribe, Hans Adolf Brorson, fant de fleste av salmene han oversatte fra tysk til dansk. Schrader hadde også selv forfattet salmetekster.
Johann Hermann Schrader døde den 21. oktober 1737 i Tønder.
Salmer
- O Gud, fornuften fatter ej
- Hvor lystig, sød og yndig
- Jesus han er syndres ven
- Vor tro er den forvisning på
- O Jesus, som er kommet at
I Norsk Salmebok finnes to salmer skrevet av Schrader.
Referanser
Litteratur
- Anne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0. Side 62
- Carsten Erich Carstens: Schrader, Johann Hermann. I: Allgemeine Deutsche Biographie. Bd. 32 (1891), s.431f. ([1])
- Harboe Kardel: Johann Hermann Schradern in Tondern (Zu seinem 200. Todestag.). I: Die Heimat. Monatsschrift für schleswig-holsteinische Heimatforschung und Volkstumspflege. Bd. 47 (1937), Heft 11, November 1937, s.343f. (Digitalisat).