Johann Georg August Wirth
| Johann Georg August Wirth |
|---|
Johann Georg August Wirth (1798–1848) var en tysk jurist og journalist. Han var blant de viktigste initiativtakerne til Hambachfesten i 1832, og var overbevist om pressefrihetens grunnleggende betydning for et fritt samfunn. Han regnes som en av det tyske demokratiets pionerer.[1]
Bakgrunn
Wirth ble 20. november 1798 i Hof i Bayern, som den nest eldste sønn av rikspoststallmester Wirth. Faren var stallmester for postens hester i Bayern.[2]
Deutsche Tribüne
Wirth utga fra januar 1931 tidskriftet Kosmopolit, men dette gikk relativt raskt inn. Wirth påsto selv at det skyldtes et for dårlig salg, men det er mer sannsynlig at sensurmyndighetene ødela for tidsskriftet.[2] Allerede i juni samme år utga han tidsskriftet Die Deutsche Tribüne. I begge tidsskrifter kritiserte han regjeringen, og arbeidet for et konstitusjonelt monarki. Han kjempet mot sensuren og fikk god nytte av sine juridiske kunnskaper til å komme fri av den.[1]
Die Deutsche Tribüne er i ettertid vurdert som en av de viktigste liberaldemokratiske aviser i den tyske og europeiske Vormärz. Avisen analyserte ikke bare utviklingen av den tyske stat, men også den til andre europeiske land. I 1832 ble avisen forbudt av Forbundsdagen. Wirth og Philipp Jacob Siebenpfeiffer ble tiltalt for høyforræderi, men frifunnet. Kort tid etter ble de to arrestert på ny for å ha fornærmet offentlig myndighet og dømt til to års fengsel. Siebenpfeiffer klarte å rømme, men Wirth sonet straffen ferdig i Kaiserslautern. Wirth ble etter løslatelsen satt under politiovervåkning, men lyktes å flykte via Frankrike til Thurgau i Sveits.[3][4]
Hambach-festen
Sammen med Siebenpfeiffer stiftet han Deutschen Press- und Vaterlandsverein (Den tyske presse- og fedrelandsforening) i protest mot sensuren.[5]
Wirth og Siebenpfeiffer var også hovedorganisatorene av Hambach-festen, som gikk fra 27. til 30. mai 1832. Det ble den største politiske demonstrasjon i Tyskland, frem til da. Under denne talte Wirth for nasjonal frihet og folkesuverenitet. Denne skulle gjelde både for tyskerne og alle andre undertrykte europeiske folk. Talen ble grundig omtalt også i norsk presse, blant annet i Morgenbladet.[6]
I Wirths forsvarstale i 1833 hevdet han mer radikale posisjoner. Han krevde en fri republikk med alminnelig stemmerett for menn og uten privilegier for byene, alt dette i en tysk enhetsstat. Senere, mellom Vormärz og revolusjonen i 1848/49, dreide hans oppfatninger seg i nasjonalistisk og delvis rasistisk retning. Den tyske egenart (Volkstum) anså han som overlegen den til så vel kolonier som nabostaten Frankrike. Mot slutten av livet vendte hans synspunkter seg i retning av et reelt monarki, med atskilte rådgivningsorganer hentet fra henholdsvis adel og borgerskap.[1]
Han utga i 1840 i Konstanz avisen Deutsche Volkshalle og skrev Geschichte der Deutschen (Tyskernes historie). I 1847 flyttet han til Karlsruhe og ble innvalgt til Frankfurtparlamentet fra fyrstedømmet Reuß-Schleiz-Lobenstein, en del av dagens Bayern.[3][2]
-
Portrett av Wirth, kunstner er ukjent -
Deutsche Tribune, siste utgave 21.mars 1832. -
Minneplakett på huset der Wirth ble født: En forkjemper for frihet og rett. -
Minnesmerket over Deutsche Tribune, foran Freiheitshalle i Hof, Bayern.
.jpg)
Ettermæle
Wirth regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Johann Georg August Wirth». demokratie-geschichte.de (på English). Besøkt 24. august 2022.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Biographie, Deutsche. «Wirth, Georg August - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på Deutsch). Besøkt 24. august 2022.
- ↑ 3,0 3,1 «Johann Georg August Wirth - 1 Buch - Perlentaucher». www.perlentaucher.de. Besøkt 24. august 2022.
- ↑ «Johann Georg August Wirth (Hg.): Deutsche Tribüne (1831 - 1832) - Perlentaucher». www.perlentaucher.de. Besøkt 24. august 2022.
- ↑ Klassekampen mandat 28. mai 2007.
- ↑ Odd Arvid Storsveen (2004). «En bedre vår : Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet. B. 1». www.nb.no. s. 15. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.