Johan Koren Christie

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Koren Christie
Christie mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse
Foto: KEN

Johan Koren Christie (født 23. juli 1909, død 5. juli 1995) var en norsk generalmajor og flyingeniør som ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johan Koren Christie var sønn av professor Werner Hosewinckel Christie og Karen f. baronesse Wedel-Jarlsberg, bror til generalmajor Werner Christie (1917–2004) og pianist Amalie Christie, og far til tidligere helseminister Werner Christie (1949–).

Christie utdannet seg ved Hærens Flyveskole 1929-30 og utdannet seg deretter i flyteknikk ved Technische Hochschule Berlin/Charlottenburg.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940 oppholdt Christie seg i Sverige. Han tok seg inn i Norge, hvor han sluttet seg til de norske styrkene og deltok i kampene ved Kongsvinger, sammen med blant annen Leif Larsen, som nestkommanderede i Kompani Benckert.[1] Etter at de norske styrkene i Sør-Norge hadde kapitulert, tok han seg via Sverige til Nord-Norge. Der ble han teknisk sjef for de norske flyvåpnene. Da også de norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte 7. juni 1940, var Johan Koren Christie blant de norske offiserene som fulgte kong Haakon VII til Storbritannia.

Under andre verdenskrig var Christie sentral i organiseringen av det norske flyvåpen i Storbritannia og utdanning av norske flyvere i Canada. Han ble først teknisk sjef ved den norske treningsleiren Little Norway i Canada. I 1941 ble han kalt til London, hvor han fikk ansvaret for å organisere de norske jagerskvadronene.

Christie hadde et sterkt ønske om å komme i aktiv tjeneste, og etter utdannelse begynte han i juni 1943 å fly ved 35 Squadron RAF, en av RAFs Pathfinder Force-skvadroner, som markerte mål for britiske bombefly. Han fløy 45 tokter over Tyskland. Han avanserte til flight commander med oberstløytnants grad.

I 1944 ble Christie liaisonoffiser til Supreme Headquarters Allied Expeditionary Forces,[2] og etterhvert ansvarlig for repatriering av fanger i tysk fangenskap og var involvert i forberedelsene til aksjonen med de hvite bussene.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen hadde Christie en rekke fremtredende sivile og militære stillinger, hans siste stilling var sjef for Luftforsvarets forsyningskommando med generalmajors grad. I sin pensjonisttid engasjerte Christie seg i fredsarbeid og var blant annet aktiv i «Generaler og admiraler for fred».

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats under krigen ble Christie dekorert med Krigskorset med sverd[3], St. Olavsmedaljen med ekegren[3], Deltakermedaljen med rosett[4], Haakon VIIs 70-årsmedalje[4], britiske Distinguished Service Order[3], Order of the British Empire[3] og Distinguished Flying Cross[3], samt den amerikanske Bronze Star[3], Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[3] og Sveriges Røde Kors' fortjenestemedalje[5].

Utmerkelser [upper-alpha 1]

Krigskorset med sverd

St. Olavsmedaljen med ekegren

Krigsmedaljen

Deltagermedaljen med rosett

Haakon VIIs 70-årsmedalje

Forbundsrep. Tysklands fortjenstorden
– 1. klasse

Kong Christian Xs frihetsmedalje

Bronze Star

Distinguished Service Order

Den britiske Imperieordenen
– medlem

Distinguished Flying Cross

1939–1945 Star

Air Crew Europe Star med spenne

Sveriges Røde Kors' fortjenst-medalje 2. klasse

Uidentifisert medalje

RAF Pathfinder Eagle

Merknader[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 28ff.
  2. Christie i samarbeid med Arvid Møller: Krigserindringer, Oslo: Cappelen, 1992, s. 101.
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Vera Henriksen: «Johan Christie», snl.no, besøkt 11. februar 2013.
  4. 4,0 4,1 «Johan Koren Christie – norsk flyoffiser», snl.no, besøkt 11. februar 2013.
  5. Stenstrup, Bjørn (1973). Hvem er hvem?. Oslo: H. Aschehoug & co. (W. Nygaard) Gyldendal. s. 108. 
Autoritetsdata