Johan Grøn Lund
| Johan Grøn Lund | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1848–1850; 1851–1853 | |||
| Valgkrets | Søndre Trondhjems amt | ||
Johan Grøn Lund (1802–1858) var en norsk embetsmann og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1848 til 1853.[1]
Bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Johan Grøn Lund tilhørte på farssiden en gammel presteslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i Stod på 1600-tallet. Morsslekten var for en stor del offiserer. Faren var Hans Holst Lund, prest i Orkdal, senere på Ørland, der Johan vokste opp. Faren døde i 1817. Moren Cathrine Bygball Gaarder giftet seg på nytt med Knud Henrik Holtermann, eier av Storfosen gods. Morbroren Augustinius Meldal Gaarder ble sogneprest på Ørland.[2][3]
Johan hadde to søstre som vokste opp. Den ene ble gift med stefarens bror Cort Holtermann, løytnant, veiinspektør og eier av Balsnes på Ørland.[2][4] Den andre ble gift med Nils Rosing Parelius, som drev handelsstedet Hopsjø på Hitra.[2]
Johan Grøn Lund giftet seg i 1827 med Parelius' søster Margrethe, som han fikk ti barn med.[2] Sønnen Rasmus Lund ble megler og den som begynte villautbyggingen på Singsaker i Trondheim,[2][5] og Knud Lund ble ingeniør og grunnlegger av rørleggerfirmaet K. Lund.[2][6] Datteren Catharine ble gift med forretningsmannen Claus Berg.[2]
Han døde i 1858 og ble begravet fra Ørland kirke.[3][7]
Virke
[rediger | rediger kilde]Johan Grøn Lund tok «norsk» juridisk eksamen i 1824. Han ble lensmann i Rissa og Stadsbygd i 1827, på Hitra i 1837 og så i Eidsvoll i 1851. I 1855 ble Lund utnevnt til fogd på Fosen med bolig på Brekstad.[1][2][3][8]
Mens han var lensmann på Hitra, ble han ved stortingsvalget i 1847 valgt til stortingsmann for Søndre Trondhjems amt. I den første avstemningen på valgmannstinget ble det stemmelikhet mellom Lund og sittende stortingsmann Ole Soelberg. I omvalget seiret Lund klart.[9] Lund tok sete i Stortingets næringskomité. Han ble gjenvalgt ved stortingsvalget i 1850[10] og ble sekretær i næringskomiteen.[1] Lund trakk seg tilbake ved valget i 1853, og Lunds søskenbarn, sogneprest Rasmus Brochmann Parelius Gaarder ble den fra kystdistriktene som fikk flest stemmer, men ble ikke valgt.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 561.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 78–99.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Sørensen, Terje. «Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund». Yrjar heimbygdslag. Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 5. juli 2021.
- ↑ «Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.
- ↑ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Oslo: Schibsted. s. 103. ISBN 82-516-1630-1.
- ↑ «For 140 år siden». K. Lund. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 5. juli 2021.
- ↑ «Ministerialbok for Ørland prestegjeld 1857–1875 (1621P)». Digitalarkivet. Besøkt 5. juli 2021.
- ↑ «Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.
- ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 238.
- ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 254.
- ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 269.