Johan Aschehoug Kiær

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Aschehoug Kiær

Johan Aschehoug Kiær (IPA: /çæːɾ/) (født 11. oktober 1869 i Drammen, død 31. oktober 1931) var en norsk paleontolog og professor ved Universitetet i Oslo fra 1909.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Hagbart Kiær (1829–1931) og Simonine Aschehoug (1835–1905). Faren var prest.[2] Johan Kiær studerte først zoologi og siden paleontologi i tre år under professor Karl Alfred von Zittel (1839–1904) ved Ludwig-Maximilians-Universität München, hvor han i 1896 tok doktorgraden med avhandlingen «Faunistische Übersicht der Etage 5 des norwegischen Silursystems».

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han vendte hjem til Norge og begynte fra 1901 å studere oversiluren. Undersøkelsene resulterte i verket Das Obersilur im Kristianiagebiet, som brakte ham Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 1906.

Mixopterus kiaeri, oppkalt etter J. A. Kiær.

I 1909 fikk han et nyopprettet professorat i paleontologi og historisk geologi ved universitetet i Kristiania. Samme året fant hans kone Elise Clementine (Kemma) Kiær (1878–1975)[3] en fossil fisk ved RudstangenKroksund i Tyrifjorden. Her fant de en devon-fauna med blant annet restene av en sjøskorpion som fikk navnet Mixopterus kiaeri etter ham.[4] Det var han som hadde ansvaret for ordningen av det geologisk-paleontologiske muséet i Oslo, som åpnet i 1920.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Johan Aschehoug Kiær i Store norske leksikon.
  2. Kiær i Store norske leksikon.
  3. Konas dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo
  4. Utgravningene på Rudstangen fra Naturhistorisk museum (Oslo) den 11. mars 2015

Kilder[rediger | rediger kilde]

(da) Reusch, H.:  «Kiær, Johan Aschehoug», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XIV, København: J. H. Schultz, 1923, s. 30. (da) Horn, G.:  «Kiær, J. H.», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XXVI, København: J. H. Schultz, 1930, s. 30.

Autoritetsdata