Jane Birkin
| Jane Birkin |
|---|

Jane Mallory Birkin (1946–2023)[1][2] var en britisk skuespiller, sanger og filmregissør. Hun er blant annet kjent for sangen «Je t'aime… moi non plus» som hun spilte inn sammen med Serge Gainsbourg.[2]
Liv og virke
Bakgrunn
Birkins foreldre var David Birkin, offiser i Royal Navy og spionhelt fra andre verdenskrig, og Judy Campbell, skuespiller i Noel Coward-musikaler.
Karriere

Birkin vakte oppsikt som en av modellene i den kontroversielle filmen Blowup fra 1966.[3] I 1968 reiste hun til Frankrike for å prøvespille til hovedrollen i filmen Slogan. Selv om hun ikke kunne snakke fransk, fikk hun rollen. Under innspillingen møtte hun sin fremtidige mann, den franske sangeren og musikeren Serge Gainsbourg.
I 1969 utgav hun og Serge Gainsbourg sangen «Je t'aime… moi non plus» («Jeg elsker deg… ikke jeg heller». Gainsbourg hadde skrevet sangen, de fremførte den sammen, og det vakte stor oppsikt at sangen spilte så åpenlyst på sex. Sangen ble en kommersiell suksess i hele Europa, kanskje delvis på grunn av omtalen den fikk etter å ha blitt forbudt spilt på radiostasjoner i Italia, Spania og i Storbritannia. Sangens er primært berømt på grunn av den eksplisitte teksten (sunget på fransk), mens en kvinne stønner i bakgrunnen.
Birkin tok en pause fra filming i 1971-72, men kom tilbake som Brigitte Bardots elsker i Don Juan (or if Don Juan were a woman) i 1973.
I 1975 spilte hun i Gainsbourgs første film, som også hadde tittelen Je t'aime… moi non plus. Birkin har blant annet spilt i filmatiseringer av Agatha Christies bøker, og har sunget inn flere album, inkludert Baby Alone in Babylone, Amours des Feintes, Lolita Go Home og Rendez-vous.
Hun ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2001. Den franske regjering har hedret henne med Den nasjonale fortjenstorden.[4]
Personlig
Birkin giftet seg i 1965 med den britiske komponisten John Barry, som hun møtte da hun spilte i scenemusikalen The Passion Flower Hotel.[5] De ble skilt i 1968.[6]
Hun var i et forhold med Serge Gainsbourg som hun møtte under innspillingen av filmen Slogan i 1968.[7]
Hun fikk datteren Lou Doillon 4. september 1982 med den franske filmregissøren Jacques Doillon.[8]
Diskografi
- 1969 – Je t'aime... moi non plus med Serge Gainsbourg
- 1973 – Di doo dah
- 1975 – Lolita go home
- 1978 – Ex fan des sixties
- 1983 – Baby alone in Babylone
- 1987 – Lost song
- 1987 – Jane Birkin au Bataclan
- 1990 – Amours des feintes
- 1992 – Integral au Casino de Paris
- 1996 – Versions Jane
- 1996 – Integral a l'Olympia
- 1998 – Best Of
- 1999 – A la legere
- 2002 – Arabesque
- 2004 – Rendez-Vous
- 2006 – Fictions
Filmografi i utvalg
- 1966 Hvordan få suksess...
- 1966 Blow-Up
- 1969 Svømmebassenget
- 1973 Privatforestillingen
- 1974 Bli rik og ligg med kvinner
- 1974 Min ville natt med Jackie
- 1975 Erotikk takk!
- 1978 Mord på Nilen
- 1983 En venn av Vincent
- 1984 Solen var vitne
- 1984 Kjærlighet på jorden
- 1986 Kvinnen i mitt liv
- 1997 En velkjent melodi
- 1998 En soldats datter gråter aldri
Referanser
- ↑ «Jane Birkin, singer and actress, has died». Le Monde.fr (på English). 16. juli 2023. Besøkt 16. juli 2023.
- ↑ 2,0 2,1 Zeldin-O'Neill, Sophie (16. juli 2023). «Jane Birkin, actor and singer, dies aged 76». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. juli 2023.
- ↑ I Blowup var Birkin den første skuespilleren som viste kjønnshår i en britisk mainstream-film
- ↑ Geir Rakvaag: «Jane Birkin – Je t'aime og alt etterpå», Dagsavisen, 21. januar 2008, s. 32.
- ↑ «Jane Birkin». RFI Music. Arkivert fra originalen 7. august 2011. Besøkt 26. september 2011.
- ↑ Brophy, Gwenda (15. februar 2009). «Time and place: Jane Birkin». The Sunday Times. Besøkt 26. september 2011.
- ↑ Auld, Tim (13. februar 2009). «Jane Birkin: marching to her own tune». The Telegraph. Besøkt 26. september 2011.
- ↑ «Lou Doillon» (på fransk). Besøkt 26. september 2011.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata