Jamila Afghani
| Jamila Afghani |
|---|
Jamila Afghani (persisk: جمیله افغانی; født 1976) er en afghansk feminist, fredsaktivist og talsperson for kvinners menneskerettigheter i Afghanistan. Hun grunnla Noor Education and Capacity Development Organization (NECDO) og den afghanske avdelingen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Hun er også medlem av paraplyorganisasjonen Afghan Women's Network (AWN).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Afghani ble født i Kabul. Som barn hadde hun polio, og måtte ta bort et ben.[1] 14 år gammel ble hun skutt i hodet under Den afghansk-sovjetiske krig.[2] Under Den afghanske borgerkrigen på 1990-tallet, flyktet hun fra Kabul og slo seg ned i Peshawar der hun ble boende i nesten 20 år.[3]
Afghani har bachelor- og mastergrad fra Peshawar Universitet.[3] Hennes første jobb var som sosialarbeider i afghanske flyktningleirer i Pakistan. Gjennom koranundervisning hjalp hun kvinner i leirene med å bli lese- og skrivekyndige.[2] Afghani har uttalt at en av de største barrierene for at kvinner får utdanning er mangelen på kvinnelige lærere. I 2001 grunnla hun NECDO, for å legge til rette for kvinner og barns utdanning. NECDO underviser også i tegnspråk, og har kurs om konfliktløsning og kjønnsspørsmål. NECDO er kjent for å skape innovative måter å nå ut til kvinner og jenter. For eksempel da de opprettet et bibliotek for jenter, og rekrutterte gutter for å bringe jentene til å besøke biblioteket. Guttene fikk premie for hver femte jente de tok med. Organisasjonen betjente i 2015 rundt 50 000 kvinner i 22 provinser.[4]
Afghanis arbeid utfordrer misforståelsen om at islam støtter vold mot kvinner, og hun opprettet den første kjønnssensitive opplæringen i Afghanistan for imamer. Hun startet prosjektet med å finne imamer som var interessert i informasjonen hun og andre hadde forberedt, og resultatet var at imamene umiddelbart begynte å forkynne det de hadde lært, som dekker kvinners rettigheter fra et islamsk synspunkt.[5] Fra 2007 til 2015 underviste hun 6000 imamer om kvinners rettigheter og menneskerettighetsspørsmål fra et feministisk perspektiv.[3] Afghani har gjennom sitt arbeid oppdaget at «kvinners munn blir lukket når de ikke har islamske begrunnelser», fordi afghansk kultur er veldig religiøs og konservativ.[6] Kjønnsopplæringen har bidratt til at menn, som tidligere ikke innså at islam tillot kvinners rettigheter, har blitt talsmenn for kvinner.
Afghani jobber også for å utfordre det patriarkalske stammestyresystemet i Afghanistan.[7] Hun har sagt at hun har blitt truet av noen afghanere, som er imot hennes undervisning og fremming av en fredelig tolkning av islam.[5] Fra 2015 til 2017 var hun viseminister for arbeid, sosialsaker, martyrer og funksjonshemmede.[8]
Hun har vært leder for den afghanske avdelingen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, som hun var med på å starte i 2015.[9][10] Al Jazeera beskriver Afghani som en av de mest fremtredende kvinneaktivistene i Afghanistan, i 2019 var hun tilstede under fredssamtalene i Doha mellom Taliban og tidligere afghanske ledere.[11] Hun deltok også i samtalene da Taliban kom til Norge i 2022, for et tre dager langt møte med diplomater fra USA, EU og Norge, samt representanter for sivilsamfunn i Afghanistan.[12]
i 2021 flyktet Afghani med familien fra Kabul til Afghanistan. Der tok Afghani kontakt med den norske ambassadøren i Afghanistan, Ole Andreas Lindeman, som organiserte familiens videre flukt til Norge. De kom til Norge i 2021 og ble bosatt i Alta. et år senere flyttet de til Canada.[1][11][13][14]
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 2008: Tanenbaum Peacemaker in Action Award
- 2011: Peacemakers in Action Award[2]
- 2022: Aurora Prize for Awakening Humanity
- 2022: Anna Lindh-prisen[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Føleide, Anita (20. februar 2022). «Kvinnen som møtte sin verste fiende». NRK. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «N-Peace Network » Jamila Afghani». web.archive.org. 5. september 2013. Arkivert fra originalen 5. september 2013. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Abbas, Reem (17. juni 2024). «Q&A with Jamila Afghani on Mobilising for Feminist Peace in Afghanistan and the challenges of working after the Taliban take-over». WILPF (på English). Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Weingarten, Elizabeth (6. mars 2025). «How to Promote Women's Rights, in Afghanistan and Around the World». Foreign Policy (på English). Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ 5,0 5,1 Naili, Hajer (12. juni 2015). «In Afghanistan, Danger Stalks Gender Imam Training». Women's eNews (på English). Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ «Muslim Women: Movers and Shakers Fight for Women's Rights». HuffPost (på English). 6. januar 2014. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Clark, Meredith. «How One Amazing Afghan Woman Is Succeeding Where So Many Have Failed». www.refinery29.com (på English). Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ «Jamila Afghani: “We should extend hands of support to each other."». Nobel Women's Initiative (på English). 25. november 2022. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Norway, WILPF (14. september 2021). «IKFF | Samtale med afghanske kvinneaktivister og påfølgende debatt på Litteraturhuset». Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ «Governance». WILPF (på English). Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ 11,0 11,1 AS, TV 2 (27. august 2021). «Fremtredende kvinneaktivist hentet til Norge fra Kabul». TV 2. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Skjeseth, Heidi Taksdal (23. januar 2022). «I dag starter samtalene med Taliban». NRK. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Choat, Isabel (3. november 2022). «‘No darkness is for ever’: can an activist in exile persuade the Taliban to allow teaching on TV?». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ «Forlater Norge: – Regjeringen plasserer kvinnelige aktivister i Mo i Rana og Alta, mens de flyr Taliban til Oslo i privatfly». Dagsavisen (på norsk). 28. juni 2022. Besøkt 1. mars 2025.
- ↑ Sorheim, Ragnhild (17. juni 2022). «Menneskerettighetsaktivist Jamila Afghani er tildelt årets Anna Lindh-pris». Afghanistankomiteen (på norsk). Besøkt 1. mars 2025.