James Franck

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
James Franck
Nobelprisen i fysikk
1925

James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg i Det tyske keiserrike, død 21. mai 1964 i Göttingen i Vest-Tyskland) var en tysk-født fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med Gustav Hertz «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom».[1] Høreapparatet representerte en praktisk anvendelse av de forskningsresultater Franck fikk Nobelprisen for.

Franck studerte i Heidelberg og Berlin (under Paul Drude og Heinrich Rubens), og ble belønnet med en doktorgrad i 1906. I 1911 ble han dosent i fysikk i Berlin, i 1918 medlem av Kaiser-Wilhelms-Institut für physikalische Chemie, og i 1920 professor i eksperimentell fysikk ved Universitetet i Göttingen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 flyttet han til USA etter ett års opphold hos Niels Bohr i København, og ble der en del av Manhattanprosjektet.

Francks mange arbeider innen atomfysikken omfattet blant annet undersøkelser rundt de spenningene som kreves for ioniseringen av hydrogenmolekylet, sammen med Gustav Hertz i 1913. De omfattet også de atomene som gjennom elektronstøt fremkalte modifikasjonene som vises gjennom fluorescensspektre.

Franck hadde jødisk familiebakgrunn og fikk etter maktovertakelsen i 1933 unntak fra nazistenes raselover på grunn av sine militære meritter. Han gikk av i protest og uttrykte offentlig sin motstand mot lover som behandlet som han en utlending i sitt eget land. Han reiste til USA etter et års opphold i København.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Nobelprisen i fysikk 1925» (på engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 7. februar 2011. 
  2. «James Franck». Oxford Reference (på English). doi:10.1093/oi/authority.20110803095832499. Besøkt 20. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata