Jakten på El Dorado

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Aguirre – Jakten på El Dorado (tysk originaltittel Aguirre, der Zorn Gottes) er en film fra 1972, regissert og produsert av Werner Herzog med Klaus Kinski i hovedrollen som conquistadoren Lope de Aguirre (ca. 1511–27. oktober 1561). Den er en tysk, mexicansk og peruviansk samproduksjon.[1]

Filmen følger den spanske soldaten Lope de Aguirre, som leder en gruppe conquistadorer ned elvene Orinoco og Amazonas i Sør-Amerika i et forsøk på å finne den myteomspunnede El Dorado, en tapt by dypt inne i jungelen som ifølge sagn skal bugne av gull.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Klaus Kinski – Lope de Aguirre
  • Helena Rojo – Inés de Atienza
  • Ruy Guerra – Don Pedro de Ursúa
  • Del Negro – Broder Gaspar de Carvajal
  • Peter Berling – Don Fernando de Guzmán
  • Cecilia Rivera – Florés de Aguirre
  • Daniel Ades – Perucho
  • Edward Roland – Okello
  • Armando Polanah – Armando
  • Alejandro Repullés – Gonzalo Pizarro
  • Justo González – González

Om tittelen[rediger | rediger kilde]

Filmens norske kinotittel var Jakten på El Dorado.[2] Da filmen ble utgitt på DVD i 2010 valgte den norske video-distributøren SME å endre tittelen til Aguirre – Jakten på El Dorado.[3] Den direkte oversettelsen av tittelen er «Aguirre, Guds vrede».

Handling[rediger | rediger kilde]

I år 1560 marsjerer flere titalls spanske erobrere, og hundre slaver fra urbefolkningen, ned fra det nylig erobrede Inkariket i Andesfjellene, på jakt etter det fantastiske landet El Dorado. Under kommando av Gonzalo Pizarro trekker de kanoner nedover smale fjellstier og gjennom tett, gjørmete jungel. På nyttårsaften, mot slutten av forsyningene deres, beordrer Pizarro en gruppe på førti soldater til å speide videre med flåte nedover en stor elv. Hvis de ikke kommer tilbake innen en uke, vil de bli ansett som tapt i jungelen. Pizarro velger Don Pedro de Ursúa som sjef for ekspedisjonen, Don Lope de Aguirre som hans nestkommanderende, adelsmann Don Fernando de Guzmán, og den geistlige Gaspar de Carvajal. Med på ekspedisjonen, er også Ursúas elskerinne, Doña Inés og Aguirres tenåringsdatter, Flores.

De reiser på fire flåter, men får snart problemer. Tiden går snart ut for oppdraget, og Ursúa ønsker å reise tilbake til Pizarros gruppe. Aguirre leder et mytteri mot Ursúa, og forteller mennene at utallige rikdommer venter dem lenger fremme – og minner dem om at Hernan Cortez fant et imperium i Mexico ved å ikke adlyde ordre. Ekspedisjonen fortsetter videre på en enkelt, ny-bygd, stor flåte. Et innfødt par som nærmer seg fredelig med kano blir fanget av de oppdagelsesreisende, og når mannen uttrykker forvirring når han blir presentert for en bibel, dreper Carvajal dem for blasfemi.

Guzmán spiser godt fra det allerede lave mat-forsyningene samtidig som resten av mennene sulter, og han får ekspedisjonens eneste gjenværende hest dyttet vekk fra flåten fordi han mener at hesten irriterer ham. Kort tid senere blir Guzmán funnet død, og Aguirre utroper seg til deres neste leder over flåten. Ursúa blir deretter ført til land, og hengt i jungelen. Gruppen angriper en urbefolkning, og flere spanske soldater blir drept med spyd og piler. I en rekke angrep blir enda flere, inkludert Aguirres datter, drept. Aguirre driver deretter videre helt alene på flåten, og opplever hallusinasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «'Jakten på El Dorado' på Filmweb.no» (på norsk). Besøkt 6. januar 2016. 
  2. «'Jakten på El Dorado' på dagbladet.no» (på norsk). Besøkt 6. januar 2016. 
  3. «'Om Jakten på El Dorado' på SMEs nettsider» (på norsk). Besøkt 6. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Wikiquote: Jakten på El Dorado – sitater


Autoritetsdata