Jacob von der Lippe Hansen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob von der Lippe Hansen

Jacob von der Lippe Hansen (1812–1886) var en norsk teolog og bonde. Han utmerket seg med brede interesser for blant annet landbruksundervisning, folkeopplysning, vern av fortidsminner og utvikling av lokalt næringsliv. Hansen fikk ikke noe prestekall.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Solum 30. desember 1812.[2] Hans foreldre var Hans Persen Findahl og Marie Susanne Isaksdatter.[3][4][5][6] Navn "von der Lippe" var sogneprestens navn og ble tilføyd sogneprestens datter som var hans gudmor.[1]

I 1826 begynte han ved Skiens Lærde Skole.[2] Etter endte studier reiste han i 1835 til Kristiania for å studere teologi. Han fullførte studiene i 1840, men fikk aldri prestekall. Isteden begynte han å arbeide for folkeopplysning i Kristiania i samarbeid med Henrik Wergeland.[1] I 1844 flyttet han til Steinkjer. I 1844 ble han huslærer hos prosten Berg på Frosta. De første årene arbeidet han som huslærer på Frosta og var engasjert i å fremme interessen for lesning og boklig lærdom der.

Han var gift med Christine Haabjørn og de kjøpte gård og slo seg ned på hans fødested Solum i 1873.[1]

Virke[rediger | rediger kilde]

Han engasjerte seg i vern av fortidsminner. I 1845 kjøpte han ruinene til Tautra kloster fra Karen Marthe Pedersdatter for 5 specidaler. I 1846 ga han ruinene til Fortidsminneforeningen som var blitt stiftet kort tid før.[7][8][9] Dette var foreningens første eiendom.[10]

I 1845 stiftet han et sogneselskap for Frosta og sørget gjennom foreningen for å få i stand en boksamling, han arbeidet for dampskipsrute på Innherredsfjorden og fikk opprettet sparebank i 1848. Han medvirket ved opprettelse av sparebank i Stod og Steinkjer. Hansen sørget for å opprette landbruksskole på storgården By i Egge (senere del av Steinkjer).[3][4][5][6][11] Han ble engasjert som bestyrer av landbruksskolen og fikk stipend for å studere blant annet utenlands for å kvalifiser seg til arbeidet på landbruksskolen. Hansen hadde opphold ved landbruksskolen på Ask i Romsdal, han tok privatundervisning i naturvitenskap i Kristiania og hadde 1 år opphold Degebergs landbruksinstitutt i Sverige. Leiekontrakten på By gikk ut etter 6 år og flyttet deretter til Bunes i Verdal. I 1860 ble det på Rotvoll i Strinda (ved Trondheim) opprettet en felles landbruksskole for begge amtene i Trøndelag.[12][13][14] Etter at amtet la ned driften på Bunes kjøpte han gården og drev privat landbruksskole til 1864. Han måtte i 1870 selge Bunes på auksjon.[15][16]

Fredrikke Qvam (født Gram) flyttet som barn med familien til Egge der faren var eier av By, Helge og Rein som var på tilsammen 1500 dekar innmark.[17][18] Qvam ble kjent med Hansen da landbruksskolen holdt til der og Hansen i noen år var hennes privatlærer.[19][20] Landbruksskolen ble opprettet på By med leiekontrakt med David Andreas Gram, Fredrikkes far. David A. Gram medvirket ved opprettelse av Stods sparebank i 1852 (senere Steinkjer sparebank).[21] Sparebanken fikk et grunnfond på 40 specidaler der Gram skjøt inn halvparten og Hansen skjøt inn 1 specidaler. Gram var første formann i bankens direksjo og Hansen var et av 5 medlemmer i direksjonen. Ved siden av Gram var Hansen drivkrefter for opprettelse av banken. Stiftelsesmøtet ble holdt på gården By.[22][23]

I 1870 flyttet han tilbake til Solum og virket her som bonde og maltkontrollør fram til han døde i 1886.[3] I løpet av disse årene skulle han knytte bånd til flere av de sentrale skikkelsene i utformingen av Norge etter 1814, og selv bidra med pionérarbeid på en rekke områder.[klargjør]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Gjone, Toralf (1962). Solum bygds historie. Skien: Kommunen. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 26. oktober 2024. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Eggen, Alb (1950). Landbruksundervisningen i Nord-Trøndelag gjennom 100 år. s. 25. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Groven, Gunnar (2000). Ved Byafossen i fjern og nær fortid. no#: Egge historielag. ISBN 8299279119. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Fjærli, Ludvig (1952). Stod og Steinkjer sparebank. no#: Banken. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Bygdebok for Sparbu og Ogndal. no#: Bygdeboknemnda for Sparbu og Ogndal. 1983. s. 46. ISBN 8272790238. 
  7. ↑ «Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark)» (pdf) (på norsk). Riksantikvaren. 2007. Besøkt 6. januar 2022. 
  8. ↑ Kulturminner. Cappelen. 1950. 
  9. ↑ Ekroll, Øystein (2003). Munkeby - Tautra. [Trondheim]: Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling. 
  10. ↑ Til felts mot forfall. Cappelen. 1960. s. 40. 
  11. ↑ Sakshaug, Bjarne (1920). Mære landbruksskole's virksomhet 1895-1920. Steinkjær: Indtrøndelagens boktrykkeri. 
  12. ↑ Nord Trøndelag. Oslo: Norges bondelag. 1950. 
  13. ↑ Sakshaug, Dagfinn (1996). Nord-Trøndelag fylkeskommune. [Steinkjer]: Fylkeskommunen. ISBN 8291316279. 
  14. ↑ Eggen, Alb (1950). Landbruksundervisningen i Nord-Trøndelag gjennom 100 år. Steinkjer. 
  15. ↑ Bartnes, Henrik (1969). Det gamle Beitstaden. [Steinkjær]: Beitstaden historielag. 
  16. ↑ Landbruksundervisningen i Norge gjennem hundre år. Oslo: Cappelen. 1926. 
  17. ↑ Gram, H. T. (1982). Trønderslekten Gram. [Oslo]: Forfatteren. ISBN 8299087104. 
  18. ↑ Melby, Kari (19. september 2024). «Fredrikke Qvam». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  19. ↑ Coldevin, Axel (1950). Norske storgårder. Oslo: Aschehoug. 
  20. ↑ Fredrikke. Steinkjer: Egge museum. 1996. 
  21. ↑ Gram, H. T. (1982). Trønderslekten Gram. [Oslo]: Forfatteren. ISBN 8299087104. 
  22. ↑ Pedersen, Jac. Wicklem (1957). Steinkjer 100 år. Steinkjer: Steinkjer Kommune. 
  23. ↑ Fjærli, Ludvig (1952). Stod og Steinkjer sparebank. Steinkjer: Banken. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Jacob_von_der_Lippe_Hansen&oldid=371083»