J.L. Aamundsen
| J.L. Aamundsen |
|---|
Jens Ludvig Aamundsen (født 7. september 1858 i Risør, død 17. februar 1932) var en norsk bedriftsleder med sentrale roller i norsk og europeisk skipsbyggingsindustri.
Aamundsen kom fra en familie av skipsbyggere, og begynte i lære på skipsverftet i hjembyen Risør. Han tok senere to års teknisk utdannelse og fikk ansettelse hos Burmeister & Wain i København. Senere arbeidet han i 12 år som ingeniør i Skottland for Lobnitz & Co på Clyde, før han arbeidet ved det statlige rumenske skipsverftet i Drobeta Turnu Severin. Han ble underdirektør ved Lobnitz i 1897, før han ble underdirektør og leder av skipsbyggeriet hos Burmeister & Wain i 1899.[1][2]
I 1918 ble han hentet til toppjobben hos Akers mekaniske verksted av den nye eieren Fred. Olsen, som hadde lagt store planer for å utvide selskapet med et nybygget verft ved Son. Aamundsen droppet imidlertid snart utvidelsesplanene, og i hans direktørtid skulle Aker fokusere på bygging av dieselmotorskip i verftet ved Pipervika i Oslo. Han forble Aker-direktør livet ut, og ble etter sin død etterfulgt i stillingen av sin sønn, Carl Nicolai Ring Aamundsen.[3] En annen sønn, Thorvild Ring Aamundsen, var direktør ved Moss Verft.
J.L. Aamundsen var hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull, og var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[1] Han hadde også den danske Dannebrogordenen, og den serbiske Takovo-ordenen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Dødsfall». Dagbladet, 18. februar 1932.
- ↑ «Dødsfall». Aftenposten, 18. februar 1932.
- ↑ Solstad, Dag (1990). Medaljens forside. Cappelen. s. 195-197, 244-253. ISBN 8257408042.
- ↑ «65 aar: Direktør J.L. Aamundsen». Folketanken, 7. september 1923.