Józef Bem

Józef Bem

Statue i Budapest, som Bem József

Józef Zachariasz Bem (født 14. mars 1794 i Tarnów i Polen, død 10. desember 1850 i Aleppo i Syria i Det osmanske rike) var en polsk general og nasjonalhelt.

Liv og virke

Utdannelse, tidlig offiserstjeneste

Bem ble utdannet ved universitetet i Kraków, i kadettkorpset og ved artilleriskolen i Warszawa. Han gikk inn i det polske ridende artilleri og deltok i Russlandsfelttoget i 1812. For sin innsats under forsvaret av Danzigs mottok han æreslegionens kors.

Bem tjenestegjorde 1815-25 i den reorganiserte polske armé som artillerioffiser, underviste ved artilleriskolen i Warszawa og ble kaptein i 1819. Hans frimodighet førte til at han ble ilagt flere harde straffer, til han etter tsar Aleksander Is død fikk tre ut av polsk-russisk tjeneste.

Novemberoppstanden

Han var i Lwow og beskjeftiget med et arbeide om dampmaskiner da novemberoppstanden brøt ut i Warszawa i 1830. Bem ilte til opprørsstyrkene i Warszawa og ble utnevnt til artillerimajor. Han deltok med tapperhet i det polske opprøret og ble i 1831 forfremmet til general i opprørsarméen. Han førte sine styrker i slagene ved Iganie og Ostrołęka. I slaget ved Ostrołęka gikk hans styrker til et dristig angrep på russerne. Dette klarte å trenge de russiske styrkene tilbake over noen viktige broer. Selv om den polske hær led et alvorlig nederlag med tap av 6 000 mann, forhindret Bem ved sin ledelse ødeleggelsen av hele den polske hæren.

Første eksil

Etter Warszawas fall flyktet han til Tyskland og oppholdt seg deretter likesom mange andre polske emigranter mest i Paris. Der livnærte han seg som matematikklærer. I Frankrike publiserte han et verk om opprøret i Polen, der han foruten å gi en vurdering av opprørets forløp også prøvde å legge frem et program for fortsettelsen av kampen for landets selvstendighet.

I 1833 dro han til Portugal for å assistere den liberale Dom Pedro mot den reaksjonære Dom Miguel, men oppgav forehavendet da det ble klart at en polsk legion ikke kunne bli satt opp. I Portugal var han utsatt for et forsøkt snikmord forøvd av russiske agenter.

Hærfører i Østerrike og i Ungarn

I revolusjonsåret 1848 kom han i mars til Lwow og kjempet med opprørene, og deretter til Wien og deltok i dets forsvar mot regjeringsstyrkene.

Han flyktet ved byens kapitulasjon til Ungarn og fikk av Lajos Kossuth overkommandoen i Transilvania, der han organiserte 10.000 szeklere til en effektiv geriljakrig. Han erobret Kronstadt og Hermannstadt, men måtte til slutt vike for den østerriksk-russiske overmakten. I sitt forsøk på å trekke inn i Moldau-området, led han et alvorlig nederlag 31. juli 1849 i slaget ved Segesvár.

Annet eksil

Etter slaget ved Segesvár i august 1849 flyktet han til Det osmanske rike, konverterte til islam og tok navnet Murad Paşa. Med ham konverterte 72 offiserer og generaler, så vel som 6 000 ungarske og polske soldater. Han gjorde tjeneste i Aleppo som guvernør.

Kilder

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1939

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata