Ippolito Rosellini
| Ippolito Rosellini |
|---|
Ippolito Rosellini (født 13. august 1800 i Pisa, død 4. juni 1843) var en italiensk egyptolog.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Pisa. Etter å ha tatt eksamen i teologi, studerte han under Mezzofanti i Bologna, og i 1824 ble han professor i orientalske språk ved Universitetet i Pisa.[1]
Tilknytningen til Jean-François Champollion[rediger | rediger kilde]
Han var den første eleven, en god venn og en samarbeidspartner Jean-François Champollion. De møttes i Firenze i august 1825 under Champollions reise som hadde som formål å studere viktige egyptologi-samlinger i Torino, Roma og Firenze.[1] I 1827 oppholdt Rosellini seg et år i Paris for å øke sin kunnskap om metoder for dechiffrering forslått av Champollion. Rosellini ledsaget Champollion i hans egyptiske ekspedisjoner (1828), også kjent som den fransk-toscanske ekspedisjon. Ekspedisjonen ble finansiert av storhertugen av Toscana, Leopold II, og kongen av Frankrike, Karl X. Resultatene av ekspedisjonen ble utgitt under tittelen Monumenti dell' Egitto e della Nubia.[2]
Monumenti dell' Egitto e della Nubia[rediger | rediger kilde]
Siden Rosellini ikke klarte å få noe støtte fra den toscanske regjeringen, besluttet han å finansiere utgivelsen selv. For å skaffe tilstrekkelige midler sendte han sin venn og samarbeidspartner Alessandro Ricci til Tyskland og England for å selge kopier før utgivelsen, noe som tillot han å begynne å betale trykkerne. Champollion var enige om å samarbeide om å skrive noen deler av verket, men han døde tidlig 4. mars 1832. Det endelige versjonen av verket ble redigert med assistanse av Jacques Joseph Champollion-Figeac, men forholdet mellom de to endte da Champollion bror krevde at han skulle bli den eneste redaktør av arbeidet.
I de etterfølgende fire år ble åtte bind utgitt, og etter dødsfallet til Rosellini den 4. juni 1843 i Pisa, bestod det av ni bind med ikke mindre enn 3 300 sider, mens atlaset består av 390 store plater av kunstnerne Giuseppe Angelelli, Salvatore Cherubini, Nestor L'Hote og Gaetano Rosellini.
Verket var delt opp i tre hovedseksjoner:
- Oldtidsmonumenter
- Sivile monumenter
- Religiøse monumenter
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.