Ingvild Folkvord
| Ingvild Folkvord |
|---|
Ingvild Folkvord (født 1965) er en norsk litteraturviter og sakprosaforfatter. Hun er ansatt som professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.[1] Fra august 2025 er hun også Henrik-Steffens-professor ved Nordeuropa-Instituttet ved Humboldt-Universität zu Berlin.[2]
Hennes primære forskningsområder og interesser, er, ifølge hennes NTNU-nettside:[1]
- Moderne litteratur og litteraturteori
- Litteratur, terrorisme og rettsvitenskap
- Hermeneutiske og fenomenologiske tilnærminger til lytting og lesing
- Skriveprosesser og kunnskapsproduksjon i akademisk skriving og i kunsten
- Oversettelsesstudier
Ingvild Folkvord forsker på moderne tysk og norsk litteratur, samt litteratur- og kulturteori. Med bakgrunn i tyskstudier og forskning på kanoniserte forfattere som Ingeborg Bachmann og Bertolt Brecht, Ernst Cassirers kulturteori og samtidslitteratur om terror, er hun tilknyttet forskningsgruppen (IRTG) 'Baltic Peripeties' som seniorforsker. I sin forskning undersøker hun forholdet mellom jus og litteratur knyttet til terrorangrep i ulike europeiske kontekster, samt dannelsen av kollektive identiteter i kjølvannet av kriser.[3]
Hun er innvalgt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Publikasjoner (utvalg)
Nyeste bøker:
- 2021: Stemmene etter 22. juli.[4] (ISBN 978-8-230-40256-6) Hun ble nominert til NTNUs litteraturpris 2022 for denne boken.[5]
- 2012: Skrift som livstegn - festskrift til Sissel Lie. Red.: Ingvild Folkvord, Priscilla Ringrose and Ingfrid Thowsen, Trondheim, Akademika (ISBN 978-82-321-0030-9).
- 2012 Ernst Cassirer on Form and Technology: Contemporary Readings. Red.:: Aud Sissel Hoel and Ingvild Folkvord, Basingstoke, Palgrave MacMillan (ISBN 978-0-230-36547-6).
- 2010 Rammer for skriving (Essays on development of literacy within different institutional contexts). Edited. Editors: Ingvild Folkvord, Arne Johannes Aasen and Jon Smidt, Trondheim, Tapir Akademisk Forlag (ISBN 978-82-519-2567-9).
Nyeste artikkel:
- «Remembering Violence: The Vulnerable 'We' in Endre Ruset's Poem 'Prosjektil». I: A. Dessingué and P. Hamilton (red.): Terrorism in Memory Culture: Investigating the Aftermath of July 22 in Norway, Palgrave Macmillan Memory Studies (2025).
Nasjonalt vitenarkiv (NVA) inneholder alle Folkvords forskningspublikasjoner og -resultater.[6]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Ingvild Folkvord - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 13. mars 2026.
- ↑ «Ingvild Folkvord». Nordeuropa-Institut (på Deutsch). Besøkt 15. mars 2026.
- ↑ «Prof. Dr Ingvild Folkvord». Baltic Peripeties (på English). Besøkt 13. mars 2026.
- ↑ Oksholen, Tore (19. februar 2021). «Stemmene som leder oss gjennom krisene». www.universitetsavisa.no. Besøkt 14. mars 2026.
- ↑ Haugland, Oda Eriksen (13. oktober 2022). «Disse er nominert til NTNUs litteraturpris 2022». www.universitetsavisa.no. Besøkt 14. mars 2026.
- ↑ nva.sikt.no https://nva.sikt.no/filter?query=Ingvild+folkvord. Besøkt 14. mars 2026.