Ingvar Ambjørnsen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (1956–2025)[1] var en norsk forfatter. Han huskes blant annet for romanen Hvite niggere, samt bøkene om Pelle og Proffen, og Elling. Flere av hans bøker har blitt filmatisert.

Ambjørnsen bodde i Hamburg i store deler av sitt voksne liv. Han flyttet tilbake til Norge i 2025, etter å ha vært sterkt svekket av sykdom i noen år.[2][3][4] Hans siste bok er en novellesamling som ble utgitt posthumt i juli 2025.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Ambjørnsen ble født 20. mai 1956 i Tønsberg og vokste opp i Larvik sentrum.[5] Han droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelseLarvik yrkesskole.

Ambjørnsen flyttet til Hamburg i Tyskland i 1984 og bodde der til han flyttet tilbake til Norge tidlig i 2025.[6] Mange av de kjente bøkene skrev han i Hamburg.[7] I 2009 fikk han påvist lungesykdommen KOLS.[8] Ambørnsen døde 19. juli 2025.[9]

Han var gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og andre norske forfatteres bøker tysk språkdrakt.[10][7] For denne innsatsen mottok hun Willy Brandt-prisen.[11]

Ambjørnsen var fetter av dramatikeren og forfatteren Bernt Kristian Børresen.[trenger referanse]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Ingvar Ambjørnsen debuterte med diktsamlingen Pepsikyss i 1976.[12] Romanen Den siste revejakta (1983) omhandlet narkotikamiljøet i Oslo.[13] Den ble filmatisert i 2008.[14] I 1986 kom romanen Hvite niggere, som følger oppveksten til frikeren Erling Haefs.[15] Blant Ambjørnsens mest kjente bøker er ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, som har dannet grunnlag for flere filmer,[16] og romanene om Elling,[17] som også har blitt filmatisert.[18] Den første filmen om Elling ble Oscar-nominert.[19]

Som barnebokforfatter har Ambjørnsen utgitt fire bøker om hunden og katten Samson og Roberto.[20]

En rekke av bøkene hans har blitt oversatt til flere språk.[21]

Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris.[22][23] Han var dessuten bokanmelder og ukentlig spaltist i VG fra 1991 til 2014, da han gikk over til Dagbladet, men returnerte til VG i 2019.[24][25]

Ambjørnsen var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.[26]

Tidlig i 2025 uttalte han i et intervju at han fremdeles fikk nye ideer hele tiden, til både romaner, noveller og dikt, men at det ikke lenger var fysisk mulig for ham å skrive. I stedet jobbet han med fortellingene sine inne i sitt eget hode.[27]

Hans siste utgivelse var novellesamlingen Sorgen i St. Peter Ording, som han fullførte i 2025. Den ble utgitt knapt to uker etter hans død. VGs anmelder ga terningkast 6 og kalte det «syv novelleperler av edel karakter».[28] NRKs anmelder ga terningkast 4.[29] Aftenpostens anmelder kalte novellesamlingen nydelig og «sorte perler på en snor».[30]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Frittstående romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1976: Pepsikyss
  • 1981: 23-salen
  • 1982: Sarons ham
  • 1983: Den siste revejakta
  • 1984: Galgenfrist
  • 1985: Stalins øyne
  • 1986: Hvite niggere
  • 1987: Heksenes kors
  • 1989: San Sebastian Blues
  • 1990: Den mekaniske kvinnen
  • 1992: Det gyldne vakuum
  • 2001: Dukken i taket
  • 2004: Innocentia Park
  • 2007: En lang natt på jorden
  • 2009: Opp Oridongo
  • 2012: Natten drømmer om dagen
  • 2014: Ut av ilden

Noveller og fortellinger[rediger | rediger kilde]

  • 1988: Jesus står i porten (fortellinger)
  • 1994: Sorte mor (noveller)
  • 1997: Natt til mørk morgen (noveller)
  • 1998: Den Røde Kjolen (novelle)
  • 2000: Dronningen sover (fortelling)
  • 2003: Delvis til stede (noveller)
  • 2006: Djevelens fødselsdag (noveller)
  • 2025: Sorgen i St. Peter Ording (noveller)

Romaner i serien om Elling[rediger | rediger kilde]

Romaner i ungdomsbokserien Pelle og Proffen[rediger | rediger kilde]

  • 1987: Kjempene faller
  • 1988: Døden på Oslo S – filmatisert som Døden på Oslo S (1990)
  • 1989: Giftige løgner – filmatisert som Giftige løgner (1992)
  • 1990: Sannhet til salgs
  • 1991: De blå ulvene – filmatisert som De blå ulvene (1993)
  • 1992: Flammer i snø
  • 1993: Etter orkanen
  • 1994: Hevnen fra himmelen
  • 1994: Storbyens stemme
  • 1995: Mordet på Aker Brygge – Pelle og Proffen som album[klargjør]

Romaner i barnebokserien Samson og Roberto[rediger | rediger kilde]

  • 1998: Arven etter Rin-Tin-Tei
  • 1999: Krakilske kamerater
  • 2000: Pater Pietros hemmelighet
  • 2013: Kaptein Nero

Romaner i ungdomsbokserien Fillip Mobergs eventyr[rediger | rediger kilde]

Hørespill[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

Dokumentar[rediger | rediger kilde]

  • 1988: Bellona – gudinna som ble vaktbikkje

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

  • 2014: Farvel til romanen. 24 timer i grenseland[33]

Artikkelsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • 1998: Husk hjelm!
  • 2000: Tre døgn etter dommedag
  • 2003: Høyt oppe, langt nede
  • 2013: Svart på hvitt : ytringer 1995 til 2012

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen:

Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Elling:

Andre filmatiseringer:

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Tekstforfatter på følgende utgivelser[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • I 2016 ble det utgitt en samtalebok om samtaler mellom Ambjørnsen og Kristopher Schau i forbindelse med Ambjørnsens forestående 60-årsdag: Oslo-Lillehammer-Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen.[37]
  • I 2016 kom også Morten Auklends bok Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994–2003 ut på Cappelen Damm.[38]
  • I 2023 ble Alf van der Hagens samtalebok Ønsk meg heller god tur - samtaler med Ingvar Ambjørnsen utgitt på Forlaget Oktober.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Fødsler.». Østlands-Posten. 22. mai 1956. Besøkt 2. mai 2022. 
  2. Hjetland, Geir Bjarte (19. juli 2025). «Ingvar Ambjørnsen er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 19. juli 2025. 
  3. Norli, Camilla; Østbø, Stein; Bugge, Stella; Storebø, Ingrid (19. juli 2025). «Ingvar Ambjørnsen er død». VG (på norsk). Besøkt 19. juli 2025. 
  4. Norli, Camilla (23. juni 2025). «Ny bok fra Ingvar Ambjørnsen: – Det blir definitivt min siste». VG (på norsk). Besøkt 21. juli 2025. 
  5. Løken, Birgitte Gulla; Johnsen, Gina Merethe (20. juli 2025). «Minneord etter Ingvar Ambjørnsen». Larvik kommune (på norsk). Besøkt 22. juli 2025. «Ingvar Ambjørnsen ble født 20. mai 1956 i Tønsberg. Han vokste opp i Larvik sentrum.» 
  6. Norli, Camilla; Ighanian, Catherine Gonsholt (21. februar 2025). «Ingvar Ambjørnsen har flyttet hjem til Norge». VG (på norsk). Besøkt 22. februar 2025. 
  7. 7,0 7,1 NTB (20. juli 2025). «Ingvar Ambjørnsen kom hjem til slutt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 24. juli 2025. 
  8. 8,0 8,1 Skogrand, Merete (22. september 2011). «- Jeg kommer til å dø med mange ideer». www.dagbladet.no. Dagbladet. Besøkt 19. juli 2025. 
  9. «Ingvar Ambjørnsen Haefs | Dødsannonse». Minnesider. Besøkt 24. juli 2025. 
  10. «Ingvar Ambjørnsen ble aldri soft. Han bevarte en skarp penn.». www.aftenposten.no. 19. juli 2025. Besøkt 24. juli 2025. 
  11. 11,0 11,1 NRK (31. oktober 2012). «Ambjørnsen fikk Willy Brandt-pris». NRK. Besøkt 24. juli 2025. 
  12. Anette Stensholt og Julie Refseth (15. desember 2018). «Kastet halvparten av eksemplarene – nå selges «Pepsikyss» for over 18 000 kr.». NRK. Besøkt 18. august 2025. 
  13. «Den siste revejakta». Cappelen Damm. Besøkt 18. august 2025. 
  14. «Den siste jakta på rev». NRK. 17. august 2008. Besøkt 18. august 2025. 
  15. Gitte Johannessen (20. juli 2025). «Ingvar Ambjørnsen kom hjem til slutt». Bok365. Besøkt 18. august 2025. 
  16. Strøm, Grete (13. desember 2020). «En hyllest til det ustreite: 30 år siden premieren på «Døden på Oslo S»». NRK. Besøkt 31. januar 2023. 
  17. Tone Hansen (29. juni 2020). «Ingvar Ambjørnsen med ny Elling-bok til høsten». Cappelen Damm. Besøkt 18. august 2025. 
  18. Pål Frostad (24. oktober 2010). «Anmeldelse av Elling - Film (2001)». Filmkikk. Besøkt 18. august 2025. 
  19. Ann Christiansen (16. oktober 2006). «Ingvar Ambjørnsen: -Helt absurd». Schibsted Media AS. Besøkt 18. august 2025. 
  20. «Samson & Roberto». Cappelen Damm. Besøkt 18. august 2025. 
  21. Ronny Oksvold, Ulrikke Torgersen og Roy Kvatningen (19. juli 2025). «Ingvar Ambjørnsen er død». Egmont. Besøkt 18. august 2025. «Flere av dem er også oversatt til andre språk, blant annet dansk, svensk, tysk, tyrkisk og bulgarsk.» 
  22. «Litteraturprisen». Riksmålsforbundet. Besøkt 25. august 2025. 
  23. «Språklig samlings litteraturpris». Landslaget for språklig samling. Besøkt 18. august 2025. 
  24. Ingvar Ambjørnsen i strupen på VG
  25. Ingvar Ambjørnsen tilbake som VG-anmelder
  26. Kari Fauskanger (15. november 2005). «Ingvar Ambjørnsen Festspilldikter». Schibsted Media AS. Besøkt 18. august 2025. 
  27. Norli, Camilla (23. juni 2025). «Ny bok fra Ingvar Ambjørnsen: – Det blir definitivt min siste». VG (på norsk). Besøkt 21. juli 2025. 
  28. Hovdenakk, Sindre (31. juli 2025). «Takk for gaven, Ingvar! Bokanmeldelse: «Sorgen i St. Peter Ording»». VG (på norsk). Besøkt 31. juli 2025. 
  29. Hoem, Knut (31. juli 2025). ««Glimter til i siste runde»». NRK. Besøkt 31. juli 2025. 
  30. Aftenposten, Foto: Morten Uglum / (31. juli 2025). «Ingvar Ambjørnsens siste bok er sorte perler på en snor». www.aftenposten.no. Besøkt 31. juli 2025. 
  31. «Fillipmoberg.com». Arkivert fra originalen 12. august 2022. Besøkt 31. januar 2023. «En dag satt Ambjørnsen på hytta og bladde gjennom de gamle ungdomsbøkene sine om Hardyguttene. Det slo ham at han ikke kunne nyte de slik han hadde gjort da han var yngre. Handlingen var usannsynlig og skildringene vanskelig å relatere til som voksen. Det måtte da gå an å lage bøker som både ungdom og voksne kunne like? | I serien med ungdomsbøker om Fillip Moberg har han gjort nettopp dette.» 
  32. Østlands-Posten 10. juni 2009
  33. Farvel til romanen (på norsk). Deichman.no. «En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I «Farvel til romanen» følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.» 
  34. NRK (23. oktober 2017). «Vestfold-pris til Ingvar Ambjørnsen». NRK. Besøkt 25. mai 2024. 
  35. Egeland, Tom (25. oktober 2017). «Kunstnerpris til Ingvar Ambjørnsen». Den norske Forfatterforening. Besøkt 25. mai 2024. 
  36. Liland, Kristina Kassab (31. august 2023). «Aschehougprisen 2023 til forfattar Ingvar Ambjørnsen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 24. juli 2025. 
  37. Ekle, Leif (18. mai 2016). «Anmeldelse av «Oslo-Lillehammer-Hamburg En samtale med Ingvar Ambjørnsen» av Kristopher Schau». NRK. Besøkt 31. januar 2023. 
  38. NRK (26. mai 2016). «Ambjørnsen liker seg som hovedperson». NRK. Besøkt 31. januar 2023. «I forbindelse med forfatterens 60-årsdag bys vi på to boklige dypdykk i Ambjørnsens liv og karriere: | Morten Auklends «Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003» og Kristopher Schaus «Oslo – Lillehammer – Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen».» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Karin Sveen
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Mari Osmundsen
Forrige mottaker:
Inger Margrethe Gaarder
og Fredrik Skagen
(1986)
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
Vigdis Hjorth
Forrige mottaker:
Idar Lind
Vinner av Rivertonprisen
Neste mottaker:
Audun Sjøstrand
Forrige mottaker:
Anne Holt
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Karin Fossum
Forrige mottaker:
Ketil Bjørnstad
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Toril Brekke
Forrige mottaker:
Gro Dahle
Vinner av Vestfolds Litteraturpris
Neste mottaker:
Margaret Skjelbred
Forrige mottaker:
Simon Flem Devold
Booth-prisen
Neste mottaker:
Stine Sofies Stiftelse
Forrige mottaker:
Linn Ullmann
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Mona Høvring
Autoritetsdata