Ingrid Fiskaa

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingrid Fiskaa

Ingrid Fiskaa (født 16. april 1977 på Ringerike) er en norsk lektor og politiker (SV) fra Bryne som i 2021 ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ingrid Fiskaa har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo i 2009, hvor hun skrev oppgave om Lofthusopprøret 1786–1787.[1] Hun har også litteraturvitenskap, norsk og praktisk pedagogikk i fagkretsen. Hun har blant annet arbeidet som sekretær ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

Fiskaa var organisasjonssekretær for Sosialistisk Ungdom 1999–2002 og valgt til leder for organisasjonen 2002–2004. Hun var SVs første vararepresentant til Stortinget fra Rogaland 1997–2005 og fra 2009 til 2015.[2]

Fiskaa var offisiell talsperson for paraplyorganisasjonen Fredsinitiativet, som organiserte en av norgeshistoriens største politiske folkemønstringer, mot den kommende krigen i Irak, 15. februar 2003. Hun ble valgt til leder for organisasjonen da Fredsinitiativet ble relansert i 2005.[3]

Fra 2004 til 2009 var Fiskaa styremedlem i Attac-Norge. Hun var medlem av sentralstyret i SV 2003-2019 og er medlem av SVs landsstyre. Hun er også leder av Rogaland SV.[3]

Hun var kandidat til nestledervervet i SV i 2007, men tapte avstemningen under partilandsmøtet den 25. mars for Bård Vegar Solhjell med stemmetallene 90–114.[4][5]

Hun har i mange sittet i styret til Noregs mållag.

Fiskaa var statssekretær for utviklingsspørsmål i Utenriksdepartementet 2009–2012.[6] Ved stortingsvalget i 2021 ble hun valgt til stortingsrepresentant fra Rogaland for perioden 2021–2025. Hun ble valgt inn i Stortingets presidentskap som 5. visepresident.

I oktober 2022 ble hun valgt til forsvars- og utenrikspolitisk talsperson for SV.[7] Når det gjelder NATO, har Fiskaa advart mot «utvidelsen av USAs interessesfære i Europa». Hun har hevdet at europeiske land står under «press» fra USA og har påpekt at Russland har historiske erfaringer med angrep fra vest via Ukraina.[8] Under den russiske oppmarsjen til Russlands invasjon av Ukraina 2022 uttrykte hun frustrasjon over at Norge hadde «valgt side» i konflikten mellom Russland og Ukraina og hevdet at Norges posisjon handlet om «USA-lojalitet».[9] Etter at invasjonen var i gang, advarte hun Sverige mot å bli med i NATO, i et leserinnlegg i svenske Aftonbladet. Hun hevdet at Norge gjennom sitt medlemskap i NATO hadde mistet «handlingsrom» når det gjelder sikkerhetspolitiske interesser, og at Sverige risikerte det samme.[10][11]

Stortingskomitéer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ DUO Statsmakta og Lofthusreisinga: styresmaktene si handtering av allmugereisinga i Nedenes og Bratsberg 1786-87, Mastergradsoppgave 2009
  2. ↑ «Ingrid Fiskaa». Stortinget.no. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Fakta om Ingrid Fiskaa». NTB. 23. februar 2007. 
  4. ↑ «Solhjell vant kampen om nestledervervet». NTB. 25. mars 2007. 
  5. ↑ Astrid Hygen Meyer: Folkets Fiskaa - Portrettintervju i Klassekampen 7. mars 2020
  6. ↑ Eirin Larsen (30. mars 2012). «Fiskaa sluttar som statssekretær». NRK. Besøkt 7. juni 2012. 
  7. ↑ «Disse skal fronte utviklingspolitikken på Stortinget», Bistandsaktuelt, 26. oktober 2021
  8. ↑ «SV går seg vill i stormaktsspill», Sverre Valen, redaktør i Trønderdebatt, i et innlegg i Nettavisen, 31. januar 2022
  9. ↑ «Gammel SV-vin på ny flaske», sitert av Bård Larsen, historiker og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita, i en kronikk i VG, 24. januar 2022
  10. ↑ Einar Torkelsen (13. mai 2022). «Fiskaa advarer svenskene mot Nato-medlemskap: – Norge er ikke et eksempel å følge». Stavanger Aftenblad. 
  11. ↑ «SV-politiker kaster seg inn i svensk Nato-debatt», Vårt Land/NTB, 13. mai 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ingrid_Fiskaa&oldid=114291»