Ingjald Reichborn-Kjennerud
| Ingjald Reichborn-Kjennerud |
|---|
Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949) var en norsk lege og medisinalhistoriker.[1][2][3]
Han vokste opp i Halden med en skolemann som far og arkitekten Johan Joachim Reichborn som tippoldefar. Etter examen artium i 1883 studerte han etter farens anmodning sløyd i Sverige, samtidig med at han oversatte Edda til nynorsk og skrev artikler. Tross stor interesse for norrønt og latin, begynte han på medisinstudiet og arbeidet samtidig som assistent for Carl Lumholtz i 1885. Han tjenestegjorde som distriktslege og militærlege (sekondløytnant) i Kristiania, Kristiansand og Harstad fra 1911 til 1918.
Fra 1919 bodde han i Halden og med språkforskerne professor Hjalmar Falk og dosent Nils Lid studerte han folketro og skikker omkring tradisjonell medisin i Norge. Arbeidet resulterte i 1923 i en doktoravhandling Legerådene i den eldre Edda og Våre folkemedisinske lægeurter. Hans hovedverk er Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47), som ikke ble ferdig.
Han var far til Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–81).
Utmerkelser
- innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1933.
- æresdoktor ved Universitetet i Madrid 1935.
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 1948, tildelt for hans arbeid for folkehelsen.[4]
Bibliografi
- Vår gamle trolldomsmedisin, I-V (1927–47).
- Folkemedisin i Østfold før og nu. Borgarsyssel Museum. Sarpsborg 1930
- Helsediktet fra Salerno (E. Sems Trykkeri, Halden, 1932). Om Regimen sanitatis Salernitanum
- Lægeskolen i Salerno og sagatidens kirurgi (1935)
- Medisinens historie i Norge. Grøndahl & søns forlag. Oslo 1936. Med Fredrik Grøn og I. Kobro.
- Latin for medisinere (1940)
- Elskov og overtro. Fra vår gamle trolldomsmedisin. Universitetsforlaget. Oslo 1985.
Referanser
- ↑ «(no) Ingjald Reichborn-Kjennerud» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ Carl-Herman Tillhagen: «Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949)» I: Arv 1969; s. 353-374
- ↑ Dag Strömbäck mfl (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 21. juli 2025.