Inge Krokann
| Inge Krokann |
|---|
Foto: Alvilde Torp / Nasjonalbiblioteket
Inge Krokann (født 19. august 1893 i Oppdal, død 27. desember 1962 i Gausdal) var en norsk forfatter.
Krokann arbeidet som lærer inntil 1922, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Han ble i 1938 medlem av Den norske Forfatterforeningens litterære råd. Fra 1945 mottok Krokann statens kunstnerlønn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1954. Fra 1954 fikk han også Gyldendals æresgasje.
Han skrev for det meste på nynorsk, med sterke innslag av oppdalsdialekt. Krokann er i ettertiden kanskje best kjent for romanen I Dovre-sno (1929), første bind i romansyklusen om Lo-ætta (fortsatt i Gjenom fonna (1931), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941)). Han lanserte uttrykket «hamskiftet», om overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning i jordbruket.
Verker[rediger | rediger kilde]
- I Dovre-sno, Gyldendal, 1929.
- Gjenom fonna, 2 bd., Gyldendal, 1931.
- Olav Aukrust, Noregs ungdomslag og studentmållaget, 1933.
- På linfeksing, Gyldendal, 1934.
- Blodrøter, Gyldendal, 1936.
- Då bøndene reiste seg, Gyldendal, 1937.
- Under himmelteiknet, Gyldendal, 1941
- Det store hamskiftet i bondesamfunnet, Samlaget, 1942.
- Dikt, Gyldendal, 1947.
- Ut av skuggen, Gyldendal, 1949.
- Gravlagt av lynet, Gyldendal, 1952.
- Oppdal, bøgda mi, Tanum, 1952.
Priser[rediger | rediger kilde]
- Gyldendals legat 1942
- Melsom-prisen 1942 (sammen med Ragnvald Vaage)
- Doblougprisen 1954
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]