Inga Bejer Engh
| Inga Bejer Engh | |||
|---|---|---|---|
| Barneombud | |||
| august 2018–april 2024 | |||
| Forgjenger | Anne Lindboe | ||
| Etterfølger | Mina Gerhardsen | ||
Inga Bejer Engh (født 31. desember 1970) er en norsk jurist og assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste.
Hun har tidligere vært tingrettsdommer og statsadvokat.[1] Hun ble utnevnt til barneombud 25. mai 2018.[2] I 2024 tiltådte hun som assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste.[3]
Engh er candidata juris. Etter endt utdannelse arbeidet hun med internasjonal rett for De forente nasjoner i New York. Da hun vendte tilbake til Norge ble Drammen tingrett hennes arbeidsplass, deretter Oslo tingrett, Asker og Bærum politidistrikt, og fra 2002 var hun statsadvokat.[4] Den 6. juni 2014 ble hun utnevnt til tingrettsdommer ved Oslo tingrett.[5]
Sammen med statsadvokat Svein Holden var hun aktor i rettssaken mot den senere terrordømte Anders Behring Breivik.[6] I forbindelse med rettssaken fikk hun tidlig ros for sin håndtering av den tiltalte, også fra utlandet.[7]
Da Edward Snowden ble tildelt Ossietzky-prisen for 2016, men ikke hadde noen garantier mot å bli utlevert til USA om han reiste til Norge for å motta den, kom saken opp i Oslo tingrett i form av et privat søksmål rettet mot Justisdepartementet. Den 27. juni 2016 avviste Engh saken og dømte også Snowden å betale statens saksomkostninger med 7 000 kroner.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ NTB (18. august 2011). «De skal føre rettssaken mot Breivik». VG. Besøkt 19. august 2011.
- ↑ «Hun er det nye barneombudet» (på norsk). Besøkt 26. mai 2018.
- ↑ «Inga Bejer Engh takker av som barneombud». www.barneombudet.no. Besøkt 11. juli 2024.
- ↑ Drammens tidende (4. desember 2011): Lovens sanne ansikt, hentet 30. mars 2012
- ↑ Offisielt frå statsrådet 6. juni 2014
- ↑ NTB (18. august 2011). «De skal føre rettssaken mot Breivik». VG. Besøkt 19. august 2011.
- ↑ Ingrid Brekke (19. april 2012). «Imponerte og medfølende tyskere» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 20. april 2012.
- ↑ «Snowden tapte saken mot Norge | ABC Nyheter». 27. juni 2016. Besøkt 13. september 2016.
- ↑ «Snowden-saken: - Valgte minste motstands vei - Norsk Journalistlag». www.nj.no. Arkivert fra originalen 25. mai 2018. Besøkt 13. september 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata