Ildringen i Stillehavet
Ildringen i Stillehavet (engelsk: Pacific Ring of Fire) er navnet på et 40 000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkanbelter og plategrenser som ligger langs randen av Stillehavet i Asia, Amerika og Oseania.
Vulkaner og jordskjelv[rediger | rediger kilde]
Langs Ildringen ligger 452 vulkaner, vesentlig i subduksjonssoner. Over 75 % av verdens aktive og sovende vulkaner ligger i Ildringen.[1]. Andelen av de kraftigste utbruddene er enda høyere, med 17 av de 18 kjente vulkanutbruddene med vulkaneksplosivitetsindeks (VEI) 5 eller mer siden 1800.[2] Til dem hører Tambora 1815[3], Krakatau 1883[4] og Pinatubo 1991. Også de to siste supervulkanutbruddene har skjedd i Ildringen. Særlig utsatt for kraftige utbrudd (VEI 4 og mer) er Indonesia, Kamtsjatkahalvøya i Russland, Filippinene og Japan.[5] Også ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv[6] og ca. 81 % av de største jordskjelvene[7] har funnet sted i Ildringen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ http://geography.about.com/cs/earthquakes/a/ringoffire.htm Arkivert 4. desember 2010 hos Wayback Machine..
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 8. januar 2014.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2012. Besøkt 8. januar 2014.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2012. Besøkt 8. januar 2014.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 8. januar 2014.
- ↑ http://earthquake.usgs.gov/learn/glossary/?termID=150
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2010. Besøkt 8. januar 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata