Hyperborea

Hyperborea («Hinsides nordenvinden») var sagnfolket hyperboreernes hjemland langt i nord. Angivelig var de et folk som levde til høy alder uten å oppleve krig, hardt arbeid, sykdom eller alderdommens plager. Tvert om kunne de høste korn to ganger årlig; enda det meste av Hyperborea angivelig var dekket av store skoger, kalt «Apollons hage». Mot nord var Hyperborea antatt å grense mot floden Okeanos, og mot sør tårnet Rhipaion («de rhipeiske fjell») seg opp som det snøkledde hjemstedet til Boreas, den bitende nordenvinden som bringer kulde og vinter til middelhavslandene. Boreas' tre sønner, «boreadene», tjente som prester for Apollon og regjerte Hyperborea som et teokrati. Langs elven Eridanos i Hyperborea stod angivelig popler som dryppet rav på svanene; rav handlet grekerne til seg fra Norden så tidlig som 1500 f.Kr.

Hesiod hevder i Theogonien at Eridanos var sønn av Okeanos og hans søster og ektefelle, havnymfen Tethis, mor til elvene og til helten Akilles. I Georgica kaller Vergil Eridanos for «elvenes konge».

Aristeas fra Prokonnesos er en sagnskikkelse om tillegges diktet «Arimaspeia». Ifølge Herodot hadde Aristeas reist gjennom skyternes område til det nordligste folket grekerne kjente, issedonerne, og fortalte om arimaspene, en stamme av kykloper som holdt til i Boreas' nabolag, de rhipeiske fjellene, av noen identifisert som Karpatene. Lenger nord bodde angivelig griffene som voktet gullet i fjellene, og lengst nord bodde hyperboreerne. Herodot selv var i tvil om de virkelig fantes, for finnes det folk lenger nord enn nordenvinden, mente han det også må finnes folk lenger sør enn sønnenvinden. Skyternes fortellinger om folk med geitehover festet han heller ingen lit til, eller til syvsoverne i nord. At luftlagene over Skytia var fylt med fjær som hindret sikt, tolket Herodot som snøføyk. Aristoteles mente de rhipeiske fjellene lå i grenselandet mot Skytia, og at hyperboreerne holdt til lenger nord.

Referanser

Autoritetsdata