Huldregras
| Huldregras | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| huldregras | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | grasfamilien | ||
| Underfamilie | Pooideae | ||
| Tribus | Poeae | ||
| Slekt | huldregrasslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
 NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig, skyggefull barskog og blandingsskog | ||
| Utbredelse: | sirkumboreal på den nordlige halvkule | ||
Huldregras (Cinna latifolia) er en grasart.
Den er en flerårig art som vokser i glisne tuer og blir 50–120 cm høy. Bladene blir 15–25 cm lange, 8–16 mm brede, henger ned og er rue på begge sider. Toppen er slakk og hengende. Småaksskaftet har en skålformet utvidelse øverst. Planten blomstrer seint, i juli–august. Den dufter sterkt av kumarin.[2][3][4]
Huldregras har en sirkumboreal utbredelse i det store barskogbeltet på den nordlige halvkule. Arten finnes sørover til Nord-Kaukasia, Japan, Sierra Nevada, Rocky Mountains og Appalachene. I Europa har den en utpreget nordøstlig utbredelse i Fennoskandia, Baltikum, Belarus og Russland.[3][5]
I Norge er huldregras vanligst på Østlandet, men det er også spredte forekomster i indre fjordstrøk på Vestlandet og i Midt-Norge (Surnadal, Sunndal, Midtre Gauldal, Verdal). Det er gjort et enkeltfunn i Hattfjelldal, og arten er funnet tre steder i Alta. Det kjente utbredelsesområdet i Norge er blitt utvidet i vest og nord på grunn av at nye voksesteder er oppdaget etter 1990.[1]
Huldregras vokser alltid i skog og krever ganske høy luftfuktighet og beskyttelse mot direkte soleksponering. I Sverige forekommer arten på to typer vokseplasser. Den forekommer ofte i fuktige bekkeraviner som er nedskåret i løsmasser. Der vokser huldregras sammen med andre krevende vekster som trollurt, maigull, trollbær og skogstjerneblom. Men huldregras kan også vokse på tørre blokker sammen med reinlav, sisselrot, broddtelg, bringebær, geitrams, gjøkesyre og småplanter av løv- og bartrær.[6]
I Norsk rødliste for arter 2021 har huldregras status nær truet (NT), og den har også samme status på de svenske og finske rødlistene. Huldregras er i tilbakegang, hovedsakelig på grunn av skogbruk. Utbygging av småkraftverk kan også være negativt. På Vestlandet og i Dalarna i Sverige er den blitt vanligere etter at det ble slutt med skogsbeite.[1][6]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 H. Solstad m.fl. «Karplanter: vurdering av huldregras Cinna latifolia for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 15. mai 2025.
- ↑ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 839. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ↑ 3,0 3,1 «Cinna latifolia». GrassBase - The Online World Grass Flora. Kew Science. Besøkt 15. mai 2025.
- ↑ «Cinna latifolia». Flora of China. Besøkt 15. mai 2025.
- ↑ «Cinna latifolia». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 15. mai 2025.
- ↑ 6,0 6,1 «Sötgräs». Artfakta. Artdatabanken. Besøkt 15. mai 2025.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata