Hildegard Hamm-Brücher
| Hildegard Hamm-Brücher |
|---|
Hildegard Hamm-Brücher, født Brücher (1921–2016) var en tysk kjemiker og politiker (FDP). Hun var fra 1976 til 1982 statssekretær («staatsminister») i Tysklands utenriksdepartement, og stilte i 1994 til valg som Tysklands president. Hamm-Brücher som gikk under tilnavnet «die liberale Lady», ble særlig kjent for sitt engasjement for liberale grunnverdier, herunder oppgjør med nasjonalsosialismen, sosial likestilling og likestilling mellom kjønnene.
Liv[rediger | rediger kilde]
Hamm-Brücher ble født 11. mai 1921 i Essen som det tredje barnet i en søskenflokk på fem, og hun tilbragte sine første leveår i Berlin. Hennes mor var datter av en fabrikkeier, og hennes far direktør i en privat virksomhet som lagde sveiseutstyr for jernbanesviller. Faren døde i 1931 av blindtarmbetennelse, moren i 1932 av svulst på hjernen. Deretter vokste hun opp sammen med tre søsken hos sin bestemor Else Pick i Dresden. Hun begynte på Schule Schloss Salem, men måtte forlate skolen etter ett år, da nasjonalsosialistene regnet henne som «halvjøde». Det var uten betydning at hun var døpt kristen. Bestemoren Else Pick var opprinnelig jødisk, men konverterte til kristendommen. Hun skulle i 1942 settes i konsentrasjonsleir, men tok sitt eget liv før transporten kom. Hamm-Brüchers to brødre Ernst og Dietmar overlevde krigen i en tvangsarbeidsleir.[1][2]
Som ung jente ble hun regionmester i svømming, men ble i 1937 utelukket fra svømmeklubben i Dresden. Hamm-Brücher begynte å studere kjemi i München i 1940, under professor Heinrich Wieland. Hun hadde i studietiden kontakt med aksjonistene i motstandsgruppen som senere ble kalt Den hvite rose, men var selv ikke medlem av den. Hun unngikk etter Wielands inngripen, så vidt å bli arrestert av Gestapo.[1][2]
Etter andre verdenskrig arbeidet hun tre år som redaktør i Neue Zeitung i München. Under et intervju med Theodor Heuss ett år før han i 1949 ble valgt som Tysklands president, lot hun seg overtale til å bli medlem av FDP. Samme år ble hun som den til da yngste, valgt som medlem av bystyret i München. Hun giftet seg i 1956 med Erwin Hamm. Paret fikk barna Florian i 1954 og Verena i 1959.[1]
Hamm-Brücher ble i 1950 innvalgt til Bayerns landdag og var medlem der til 1966. Hun ble kjent ved at hun i 1964 medvirket til at den bayerske kultusminister Theodor Maunz måtte gå av. Han hadde under nasjonalsosialismen hevdet at de jødefiendtlige bestemmelsene i lovgivningen var rettmessige. Etter krigen uttalte han om Gestapo at de var «rettsstatlig ubetenkelige». Hun var blant grunnleggerne av Theodor-Heuss-Stiftung. Hamm-Brücher døde i München 7. desember 2016. Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[1][3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Hildegard Hamm-Brücher». www.fembio.org (på Deutsch). Besøkt 20. april 2021.
- ↑ 2,0 2,1 «Hildegard Hamm-Brücher - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 21. april 2021.