Henrik Rosenkrantz
| Henrik Rosenkrantz | |||
|---|---|---|---|
Rosenkrantz' gravminne i Visby |
Henrik Nielsen Rosenkrantz til Bjørnholm og Skjern (– 1537) var den dansk adelsmann, og lensmann (lensherre) på Gulland (Gotland) og godseier. Han var en av de første i slekten som selv brukte navnet Rosenkrantz.[1]
Henrik Rosenkrantz var sønn av Niels Eriksen Rosenkrantz (d. 1516) og Birgitte Olufsdatter Thott (d. 1528).[2] Han reiste mye i sin ungdom og ble i 1522 slått til ridder av den hellige grav i Jerusalem. Etter morens død overtok han Skjern Hovedgård i Jylland med tilhørende områder. Fra 1530 til sin død var han lensmann på Gulland, hvor han under reformasjonen gikk hardt frem mot kirker og klostre.[3]
Rosenkrantz styrket festningen på øya og krevde høye avgifter fra innbyggerne. Under den urolige tiden etter Frederik Is død og under Grevens feide styrte han Gulland nærmest uavhengig. Han var dog i kontakt med Sverige og Preussen, og drev fiendtlig virksomhet mot Lübeck. I 1535 anerkjente han Christian III som konge og lot Gullands befolkning sverge ham troskap. Han bidro også med skip til flåten som beseiret Lübeck.[3]
Rosenkrantz døde 5. desember 1537 etter et fall fra hest ved Visby; et gravminne ses i Visby domkirke.[4] Han var trolovet to ganger, først med Margrethe Gyldenstierne, et forhold som ble oppløst i 1530 etter slektskapsinnsigelser, og senere med Clara Bille, som han heller aldri giftet seg med.[3]
Referanser
- ↑ «Rosenkrantz» (PDF). Danmarks Adels Aarbog. 1985-87: 691.
- ↑ «Henrik Nielsen Rosenkrantz». Dansk Biografisk Leksikon | Lex (på dansk). 18. juli 2011. Besøkt 24. mai 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Bricka, Carl Frederik. «Rosenkrantz, Henrik Nielsen (Dansk biografisk Lexikon / XIV. Bind. Resen - Saxtrup)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 24. mai 2025.
- ↑ J. W. Hamner (1933). Visby Domkyrkas Gravstenar. s. 31.